Eg har begynt ett heilt nytt liv og livet som eg kjente det e totalt øve. Eg har nemlig gått å bytta status. Ikkje sivilstatus, desverre. Heller ikkje jobb status. Men ein aen status. Eg vett faktisk ikkje ka denne statusen kalles, men den er ihvertfall blitt endret til "student".

For å leve opp t forventningene gjekk eg hen og tømte kontoen dagen før studiestart. Kan jo kje verr student med tusenvis av kroner på kontoen. Dessuten e eg sketisk t å ha masse pengar i banken, for då øke jo formueskatten. Forbaskade politikare! Nå e eg stolt eier av ein Ultimate Karbon Ultegra, og eg har allerede gitt an ein luftetur på 13 km. Denne skatten min e så spesiell at an trenge eg navn, så alle forslag tas i mot, og vurderes. Premie t den så vinne!! Ja, heilt seriøst, du som finne det finaste navne t babe'n min ska få ein sykkel av meg. Eg love.

I dag va d studie-tjuv-start på Uis for oss så har håp om å bli ingeniørar. Me e så spesielle heile gjenen, at me får lovt å begynna ei uga før alle andre. Hurra for det! Dagen begynte med någe eg nesten våge å kalla for treningstur. Bussane t Uis har kje begynt å gå enda, og med min flaks turde eg kje ta sykkel t skolen. Derfor tenkte eg at eg sko gå. Det e jo kje så langt, tar meg maks 5 min å sykla dit. Men det viste seg at d va litt langt alikvell. 45 min tok d meg. Eg va veldig glad for at eg ikkje hadde gidda å pynta meg, for eg svetta så ein gris innen eg va framme. D blei enda verre når enkelte trodde at skille mellom armen og hånden min sykldes selvbruningskremsmisbruk. Sykkelhansker folkens, sykkelhansker. Nå vett jaffal alle kem eg e. Eg bler referert t som "hu der svetta selvbruningskremmisbrukeren".

Men d e greit, eg bler kje leie meg for det. Eg vil heller bli sett på som svett enn tørr. Eg har og gått inn for å kurera navn - og -ansiktsblindheten min i dag. Eg har lært mange navn, og mange ansikter, men sammenhengen mellom di har eg kje heilt forstått enda. Så langt kan eg navn+ansikt på 7 personer. D e jo kje så gale, d e ein goe start. Det burde vært påbudt å gå med di samme klærne den fuste ugå, sånn at eg konne kjent folk igjen. Eg kan f.eks navne på ein med Motorhead t-sjorta, men om han har ein aen tsjorta i mårå så ane eg jo kje kem an e lengre. Eg ska laga navneskilt t alle, då tror eg di bler glad.

Nå når eg har blitt seriøs, alvorspreget og ansvarlig student må eg jo oppføra meg sådan. Eg tenkte derfor eg sko mella meg inn i alle studentorganisasjonane, og selvfølgelig og innen politikken. Eg sitte derfor å ser på "Din neste statsminister" på TV. Det blei det einaste alternativet nå når Paris har funnet BFF'en sin, og derfor ikkje e på skjermen lengre. Jens mot Jensen må jo bare bli minst like dramatisk tenkte eg, men eg tok vist litt feil. De har nemlig blitt skikkelig voksne. Du vett at folk e voksne når de ikkje lengre krangle, men diskutere. I tillegg e d kje heftig diskusjon, det e skikkelig sivil, og roig prat. To personer med ulike meninger, men ingen krangel, ingen roping, ingen fy-fy ord og ingen hevede stemmer. Eller jo, eg tar tbage den siste der. Programleder damå hevde stemmen to gonge. Någen må jo laga litt action siden disse politikarne har bestemt seg for å verr umenskelige.

Eg viste at ting kom t å endra seg. D seie seg sjøl at d kan bli tøft å kombinera skole, jobbing, sykling, politikk, studentorganisasjoner, søvn, TV, venner og familie. Eg må derfor prioritera. Og d e jo lett å se at d ikkje bler tid t venner og familie. Sorry. Men å prioritera e någe eg kan. Nå går eg t sengs med pesimistiske forventinger t framtiden. Politikarne har slutta å krangla, og svette meg har ingen venner. Eg ser virkeligt ingen meining med livet lengre.

eg har spese myggen

To ganske intensive timar på sykkelen hadde våre ude lenge nok t å få litt preg av sykling på skrotten. Både i form av gjørme, lavt blodsukker, sure lår og antydninger t solskille.


I lommå fant eg to rosinar og ein brakonøkkel, men ingen husnøkkel. Med ein smule påvirkning av angst sprang eg ront huse å leita på potensielle letesteder etter en ekstranøkkel. Men siden me har hatt innbrudd tidligare i sommar, legge me kje ud nøkler lengre. Eg prøvde alle dører og vinduer, men neida - eg hadde låst godt itte meg. Akkorat som eg hadde fått beskje om før mine foreldre dro på ferie. Di hadde våre sykt stolte av meg hadde di sett kor godt låst alt va. Men kanskje ikkje fult så stolte øve den mista nøkkelen. Ikkje konne eg ringa di heller, for mobilen lå og inne i huset.

Eg fant ud at eg sko dra t bage t di mest hompete stiene å se om d mirkalevis lå ein nøkkeln å skinte mot meg. Eg vurderte og å bli kristen, der og då, sånn at eg kunne be om hjelp. Men det gjor eg kje, og d va sikkert derfor eg aldri fant någen nøkkel. Nå e d like før eg blir kristen.

For å jørr d heila verre hadde eg glemt bananen min hjemma, og blodsukkeret bjunte bli ganske så lågt. Eg vurderte sterk å detta i ein blåbærbusk med kjeften åpen. Så kom eg på at d ikkje e så lett å få blåbærflekker av tøyet, så då droppa eg det. Men så fekk eg ein mygg i halsen, så då jekk det jo greit alikavell. Ikkje kan eg påstå at d va ekkelt heller, for eg rakk kje smaka på den lille jævelen. Eg bare håpe at han føyk ner spiserøret og ikkje luftrøret så går t lungene. Litt domt å ha ein mygg susande ront i ei longa. Kan jo verr an stikke hål på någe. Då ende eg opp me ein ponktert longe, og det bare pga ein dom nøkkel.

Eg ga opp itte ein time. Eg dro hjem, fant fram brako-nøkkelen og fant ud at eg sko lirka opp kjellardørå. Det prosjektet ga eg opp itte et kvarter. Då datt nøkkelen nemlig ud av nøkkelhåleet og ner på golvet på andre siå. Eg va ganske klar for å flytta inn i sykkelboden di neste to dagene. Men så fant eg ud av at eg kunne finna ein stige og prøva å se om mine kjære foreldre tilfeldigvis hadde glemt å låsa veranda døren. Någe di sannsynligvis ikkje hadde siden det e di så har lært meg å låsa. Eg bar den syyykt tonge stigen ront huset, men fekk problemer når eg lente an opp mot veggen. Eg fekk an rett i håve, flaks at eg allti bruke hjelm. Hvis ikkje konne det jo gått skikkelig gale.

Eg turde kje be naboene om hjelp, for eg kjefta sånn på di her om dagen når de spelte høg og stygg musikk. Eg prøvde fust å roligt forklara eg sko opp kl 6 for å gå på jobb. Di bare lo av meg, og det hadde neppe någen sammenheng me at eg sto der i verdens stuste t-sjorta og ein south-park boxer. D e sånn eg lige å sova, å d burde di jo respektera! Eg blei ganske forbanna og sa at di jaffal konne spela goe musikk. Itte ein time t me bråk blei eg så sinte at eg åpna takvinduet, stakk ud trompeten min og blåste t eg nesten svimte av. D hjalp ikkje, di skrudde bare opp musikken enda merr. Så d seie seg sjøl at eg ikkje konne be disse folkå om hjelp. tullingar.

T slutt fekk eg tak i ein kamerat av min mor. Han hjalp meg opp med stigen. Eg klatra opp i 2. etg, og veranda døren sto faktisk ulåst! Eg blei veldig sint. D e greit for di å ikkje låsa, men ikkje for meg? Eg fant fram telefonen og sgo t å ringa di å kjefta, men fant ud at d innebar å fortella om den forsvunnede nøkkelen, så då lot eg være.

Nøkkelen min fant eg forresten seinare. Den lå i sykkelboden. Eg hadde gjemt an der sånn at eg ikkje sko mista an på trening. Någen ganger e eg for smart for mitt eget beste.

Nå kjenne eg at det klør någe sykt i halsen. Det kan ikkje verr ein halsbetennelse for det har eg faktisk ikkje tid t. Eg sattse alle to kronene mine på at det bare e myggen så har satt seg fast i halsen et sted. Men for sikkerthets skyld finne eg sengå. Godt mulig det blir mareritt om mygg, myggen, hjemløshet og sult. Om du ikkje hørre fra meg innen ei uga har eg havna på psyken. Diagnosert med personlighetsforstyrrelser, angst og post-traumatisk stress syndrom. Send meg gjerne gaver. Litt Pondus, Nemi eller Donald og ei pæra, så bler alt bra. TTYN - as my bff Paris would say. Ja, eg følle me på nyheter eg og!

nytt og gammalt, skrot og skatt

På mandag e d lønn. Lønning for meg betyr at handlelisten endres fra hermetisk tunfisk, gulrøtter og firstprice-shampoo (som forresten funke utmerket) til hummer, kaviar og solarium. I tillegg unne eg meg av og t ett ekstra par med sokker.
Denne lønningen betyr derimot at eg bler direkte rik, og formuen min stige me heile 138%. Kor lenge denne positive trenden vare e ein aen sak. Eg gjer det ca 8 timar. Eg ska nemlig kjøpa någe litt dyrt, ca ein måneds-lønn dyrt. Eg ska nemlig kjøba denne:

Glede meg stort t å få hennene mine på denne juvelen! Onna dagens middag blei eg derimot litt bekymra. Mine foreldre sa nemlig någe om at alt levende består av karbon, eller at alt så har karbon e levende. eg e kje heilt sikker, eg hørre bare 73% itte når di snakke. Men eg innrømme at eg frykte at sykkelen e levende, ikkje gått å veda ka an finne på for någe tull..

Eg kjøbe sjeldent sånne dyre ting, med mindre det e absolutt nødvendigt. Strengt tatt e dette innkjøpet kun 99% nødvendig, så i dag har eg fiksa det siste lille for å gjør dette innkjøpet 100% nødvendig. Sykkelboden vår innholle nemlig 6 sykler - kor av 3 e mine. Dette betyr at det begynne å bli ganske trangt i boden, og mine fåresatte (og eigarar av boden) e ikkje særlig begeistra av at enda ein sykkel ska inn der. Min oppgave e derfor å bli kvitt "skrotet" før eg fylle på med merr.
fair enough.

Den eine sykkelen e ein gråe terrengsykkel, trek, selvfølgelig. Eg bruge an nesten daglig, og har rett og slett forelska meg i denne sykkelen. Utenom i går, då begynte eg nesten og mislika an litt. Rett og slett fordi bremsene hadde bestemt seg for å verr utslitne. Då klarte eg kje heilt å stoppa. Men men, eg tror alle har gått av å krasja litt med trær av og t. Det paste greit nok at di klikka nå i dag for både beinå mine e sure, eg e sure og været e surt. Kuren for sykkel-surhet e ein tur på verksted. Så nå står baby'en på sykkelverkstedet på Hillevåg.

Den andre sykkelen så står i boden e min fuste racer, ein røde trek sl 1200. Meget fin, og ikkje minst - meget stor. Rammen e nemlig på heile 58 cm, 10 cm merr enn d eg egentlig ska ha. Eg blei ronnlurt når eg kjøpte an, så eg kan uten dårlig samvittighet sei t alle - ALDRI bruk ei einaste krona på sykkelshappen på Tananger. Stay away!! Eg fekk lånt vekk sykkelen for helgå, av ein potensiell kjøper. Det begynne å bli plass i boden!!

Den tredje sykkelen e ein grønne terrengsykkel, Trek den og, selvfølgelig. Den har eg hatt siden eg va 12 år. Min fuste terrengsykkel. Den har sykla mange mil, og vært mange steder - bla tri år i Texas og opp lysebotn-bakken. Men itte 8 års hard bruk erklære eg an hermede for død. Time of death - 05.08.09 kl 20:18. Eg slide litt me å bli kvitt monsteret. Igjen e mine foresatte et problem fordi di ikkje villa la meg grava an ner i hagen med gravstein og seremoni. Neida, ikkje aktuelt, det ødelegge jo plenen. Det ska eg bruka som argument når d ein gang bler deiras tur. Så tenkte eg at eg konne gje ann vekk i gave, men innså at det ikkje akkorat vile skape glede for andre enn meg sjøl. Rammen e nemlig delvis rusten, bremsene utslitt, wire'en har røke, kransen e lause, dekkene og slangene råtne, bakhjulee poffa og i tillegg e sykkelen låst. Eg finne ikkje nøkkelen, og eg fekk ikkje t å kutta øve låsen med verken kjøkkenkniv, øks eller tang. Eg tenkte derfor at d e på tide å se på tyveriene her i område som en mulighet, og ikkje et problem. Sykkelen min står derfor taktisk plassert sånn:


ja, du kan få an!!!

Dette e d eg kalle nødvendig innkjøp. Fuste prioritering. Mat og sånne greier komme som nr 3. Eg mangle jo enda masse nødvendigheter - pulsklokka (greit å sjekka at hjerta itte ein har dotte eller krasja me trær), sykkelkomputer, sykkelbriller (fordi d ikkje allti e liga kos me fluer og sorpa i aua) og ikkje minst GPS sånn at eg finne veien hjem igjen.

Herligt byliv

Eg bor i byen. Knappe 2 km fra sentrum. Alikevell e eg nesten aldri der.Eg unngår stedet for harde livet. Eg frykte den store byen, overfullt av mennesker, duer, måker, barnevogner og lokkebutikker. Men etter å ha unngått stedet i ca et halvt år, måtte eg innse at eg ikkje lenger kunne komme utenom det. Eg måtte nemlig t nese-mannen, og han har selvfølgeligt slått seg ner MIDT i byen. Dessuten trengte øynene mine litt hjelp, og linse-mannen hørre og selvsagt t midt i byen.

Eg frykte byen. Ikkje nok med at d kryr d av mennesker (og derfor masse, masse, MASSE bakterier og døde hudceller), men i tillegg e d så lett å bli påvirka av disse medmenneskene. For å minna meg sjøl på at eg ikkje e ein av di (di=det typiske bymennesket med masse bæreposer med unyttige ting i ei hånd, horn med ost og skinke i den andre, og telefon med hands-free)unngjekk eg å tilpassa meg mengden. Eg pynta meg derfor på min egen måte:

Me hette kan ein unngå ein del smittsomme bakterier. Eg tok i tillegg hensyn t at d konne komma t å regna i dag:

fekk paraplyen av mor-designa for meg! Men nå lure eg på om d ikkje staves "dyslexics" og ikkje sånn så d står på paraplyen.. eller va d meiningen d??

Eg gjekk t byen. Kan jo kje ta buss - fysj. Tok kun 12 min inn t sentrum, og eg kjente luften bli mindre og mindre frisk jo nærmare eg komm dette eksos-hålet. Fokusert som eg e gjekk eg direkte t øre-nese- og halsmannen, og dro på meg hettå før eg gjekk inn. Tenkte at hettå vil skåna meg for någen av disse bakteriene så sverme ront i den begrensende luftemengden der inne. Inne sto ein by-mann og hosta opp eksosen som har hopa seg opp i longane hans. Angre på at eg ikkje tok med munn-bind, eg bler garantert sjuke nå. Tusen takk by-mann. Nasenmannen meinte forresten at d ikkje va någe gale me meg, og for å verr sikker dyppa an bomull i någe ille-luktende vatn og stapte opp i nasen på mg før an sende meg ud igjen i det bakteriefylte venterommet. Fekk itte 10 min komma inn igjen for å få ut bomullen. konklusjon av neseundersøkelse: Skjev "neseskillevegg" og nesemuslinger som bør fikses på. Hurra!

Videre gjekk turen t skagen optikk. Der fant di linsene mine, og eg fekk nesten litt tro på menskeenheten igjen. Det gjekk liksom så fort og effektivt. Det finns enda flinke folk. Så skjedde d som ikkje skulle skje, men som selvfølgelig måtte skje. Den eks-flinke (eg trodde hu va flinke, men d viste seg eg tok feil = eks-flink) damå bestemte seg for å bruga mine linser t å testa tyngdekraften. Den fungerte enda den, og linsene fauk på golvet. Så då blei d litt venting og ompakking før eg fekk linsene og jekk mot døra. Men neida, eg fekk kje lovt å gå. De sgo ha pengar og. Å eg så trodde d va vanligt å betala før ein fekk komma inn. Men jada, d va verdt ein tusenlapp for å sleppa ud igjen t den semi-frisk loften.
Når eg kom hjem å tok på meg linsene oppdaga eg et brunt aua som eg så fint lide med. Eg brokte d andre aua for å lesa på boksen: Merethe Hansen, sto d der. Jaha.. sjakk trekk. eg har høyre linse uten farge og med korrekt styrke, og venstre linse uten styrke men med farge. Heil fest, nå må eg t byen igjen snart.

Takk t alle så e på sommarferietur, og sørga for at d blei et par tusen mindre trangt i byen. Anti-takk t sandvolleyen så lokke di resterende, ikke-reisende, menneskene inn t byen og t korpsene som frista meg t å dra hjem å finna trompeten min.


Og i tilfelle du lure på ka eg jor når eg kom hjem så kan eg informera om at eg tok sykkelen og sykla så langt fra byen eg konne. Eg fåretrekke heilt klart kångler, pinner, røtter, trær, kaniner, sauer, hester, honner og rådyr framfor mennesker, biler og lyktestolper. Eg fekk til og med sett to stykk æsil (for di så vett ka d e, ), hester, kaniner/harer, fogler (ikkje byfogler-måker og duer) og kuer (nei d hette ikkje kyr!!). D e møye bere å se på bylivet fra skogen, enn å se på skogen fra byen.

energiforbruk og prosentregning

Då va tiden inne for sykkelrelatert blogging. Eg sga spara deg for skriveri om touren, siden avisene dekke dette merr enn godt nok. Eg sga bare dela ein tanke som over tid har utvikla seg t mangen tanker.

Tanken: sykling dreie seg om arbeidsøkonomi - dvs å sykla effektiv sånn at ein bruke minst mulig energi og dermed holle ud lenge. Det finns derfor mange tips og råd t koss ein ska sykla effektivt for å spara på kreftene.
Tipsene
1. Å ligge på hjul (ligge tett oppi rytteren forran for å redusere vindmotstanden)kan spare opptill 30%
2. Optimal tråkkfrekvens sparer opptill 20% (ikke for tungt, men heller ikke for lett gir)
3. Aerodynamikk - kler og sittestilling kan redusere vindmotstanden, og gjør derfor arbeidet mindre energikrevende. sparer mellom 5-30 % (utifra vinden)
4. Å bruke lock-outen ("skru av" støtdemperne) på grus og asfalt.
5. Bruk av klikkpedaler gir rundtråkk og dermed bedre effekt. 10%
6. riktig veivalg (nei, ikkje me GPS, kart og kompass!) - ved å vite når svingen kommer kan en planlegge slik at en taper mins mulig fart, og dermed slipper ta igjen for tapt tid.

Dette betyr jo at dersom ein benytte seg av disse tipsene vil ein spara på kreftene, og kunne sykla både lengre og fortare. Det betyr at om eg følge alle disse tipsene, så spare eg rundt 120% energi, någe så betyr at eg tjene ca 20%. Og siden energi kan måles i kalorier betyr det at eg tjene 20% kalorier på å sykla smart. Ikkje rart folk e feide, d e jo bare et tegn på effektivitet.

sår oppdatering

Eg innser at sist innlegg ble litt vel useriøst, dystert, skummelt og deprimerende. Eg går derfor t bake t å skriva om alvorlige ting, og får å letta på stemningen bler dagens tema: sår! Sår som tema, e jo alltid ein slager.
Eg har fått et par spørsmål om koss d går me harry potter-panne-såret mitt. Tenkte derfor at d va på tide å oppdatera dokk om sårå mine.

Harry Potter-panne-leggen før:

Harry Potter-panne-leggen nå:

Som du ser - d har grodd, men vise ganske bra t å verr fra April! Fram t i dag så d veldig bra ud, men så dro eg på trening. Siden eg nekte å gje meg på dei partiene eg slide me, oppto d litt nye skraper i dag, men ikkje noko blod.

Dagens bein status:


Fant desverre ingen sammenlikningsfigurer t disse kjedelige skrapene, så om du ser ein elefant eller trollmann blandt blåmerkene får du sei fra sånn at disse sårene og kan få navn.

Ein får forresten veldig kult skille av å trilla ront i solå ikledd sykkeldrakt. Bla ein kvide stripe i pannen itte hjelm, kvide ringa onna auene, for di så e kule nok t å ha sykklbriller, og ikkje minst itte sykkelhanskene.


og siden eg va så gått i gang med bilder ska eg gje deg tidenes foto-tips. Korleis tek ein bilete av seg sjølv når ein ikkje får selvutløsaren til å fungera?? Soleis:

om du i tillegg er veldig overfladisk, og vil framstå best mulig sjølv som skugge bør du planlegge fotosessionen til den tiden på dagen der skuggen ser best ut. Ved å tilpasse det etter sola slepp du å photoshoppe deg til den figuren du vil ha,

velkommen hjem

eg blogge alltid om tema. Men eg sga bryta trenden og blogga sånn så alle andre - om livet mitt. Så derfor: ein heilt vanlige uga i Martes liv.

Mandag - eg finne ut av at Tina må t dyrelegen på tirsdag, og tenke at shiiiiiit d kan eg kje få t, eg jobbe jo. Eg ringe Mona og hu seie at hu kan fiksa det. Eg tar derfor tina me mg t Mona, før eg oppdage at d e tirsdag 7. juli denne timen e. Men Tina e glad i Mona og nekte bli med meg hjem igjen, så då blir det hundeovernattingsfest hos Mona. Hurra. Ellers en vanlig dag, med dobbeltime spinning og en mail fra "Helge" med forespørsel om å bli aktmodell.
Heisann
Lyst til å prøve deg som modell? Kunne tenkt meg å brukt deg som aktmodell til en shoot ute i naturskjønne omgivelser. Er betalt, diskresjon og kontrakt loves.
Mvh Helge
Eg syns diskresjon og aktmodell e ein merkelige kombinasjon så eg takka nei. For at Helge ikkje sko ble lei seg sa eg at pappa gjerne ville stille opp, men då påsto Helge at han hadde sendt mail t feil person.
hei!
min far vil gjerne stille opp. Han er høy, slank og vi har jo felles gener. Han har nylig komt hjem fra afrika, så han er i tillegg fin og brun. Mangler litt erfaring, men er til gjengjeld meget ivrig. Lykke til.
MVH Marte


Tirsdag - monday blues. Våkne i dårlig humør. Tar me meg dårlig humør på jobb, klistre på et smil og glise surt t alle kundene. Spørr di fint om medlemskort, påse og kvittering jørr eg og. Syns heller me sko sport di om koss di har d eg. E jo møye mer interesant d. Itte to timer bak kassen e humøre ca ein halv trillion ganger verre, eg e tett i nasen og auene renne. Eg får spørsmål om eg e allergisk. D e eg ikkje. Så begynte det å klø. Eg e vista allergisk. Eg nekte framdeles for at d va kombinasjonen av gjennomtrekk og blomstene t blomstermannen som gjorde det. Eg e nok allergisk mot jobbing, så eg gjekk hjem og lagde meg sterk kaffi istedenfor.

onsdag - husets befolkning øker fra 1,5 pers + 0,8 hund (tina e liten, og enda mindre intelligent, derfor ikkje ein heil) til 4,5 pers + 0,8 hund. Mens di sov tok eg meg ein lange sykkeltur på rundt tri timar. Fra stavanger - sandnes - ganddal - vagleskogen og tbage. Mens eg sykla rundt inni skogen kom eg forbi der forsvaret holle t, og di like vist ikkje syklister (kem jørr vel d i disse dager..?). Vett du ka di jore me meg?! Di skøyt meg me jift pil sånn eg sovna, heiv meg bak i baggasjerommet på ein bil, kjørte meg ud t ein bondegår og plasserte meg samen me grisene i grisebingen. Neida, di jor kje d, men ikkje langt i fra. Men di skøyt på meg, med høytrykksspyler. så forbanna har eg kje våre siden den tirsdag når eg fekk alergisk reaksjon.

torsdag - blir med min mor på kilden for å fikse en del småting. Jeg får sendt siste el av UIS søknaden og kjøpt det jeg skulle. Så fullfører jeg ærende med å hjelpe min mor med å bruke penger. Jeg sparer jo til sykkel, og siden vi er på kilden er det hennes penger som må lide. Jeg overtaler henne ikke bare til å kjøpe teflonpanne og kaffikopper uten hank. Vi dro ikke hjem før jeg også hadde overbevist henne om at jeg MÅTTE ha en fantstsk bra bok. BÆSJ, het den forresten, om du lurte.

fredag - allergisymptomene er vekke og jeg drar på jobb igjen. Rett etter jobb skulle jeg a time på energym, og for å pare tid parkerte jeg sykkelen og væska mi på lageret og gikk retti gang med arbeid. Litt øve kl 11 oppdaga eg at væskå va vekke. Overvåkningskamera viste gjerningsdamå, og i sinne fauk eg rett ner t polti for å anmelda. I væskå la bla nøklene t huset vårt, samt ein resept med adressen t huset på. Eg prøvde derfor skyndta meg me anmeldelsen sånn at eg konne komma meg heim å vokta huset. Eg forta meg sånn me skjema, og dysleksien hjalp t den og. Så godt hjalp an me at eg blei ferdig rekord fort. Seinare fekk eg telefon om at eg hadde fylt ud skjema feil, og anmeldt meg sjøl. Eg hadde mitt navn under navn til den skulle anmeldes, og mitt navn på den som anmeldte. Bingo.. Når eg kom hjem va dørå ulåst. Eg gjekk inn i panikk og forventa å se at TV'n va stjåle. Men neida. den sto der, som allti. Kansje logisk siden den veie øve 80 kg. Va kje någe flatskjerma nei, hu bomma litt der! Playstation, Wii, dvder, og cder va og urørt så eg konkluderte me ingenting va tatt. Når mor kom hjem bjunte ting derimot å falla på plass, eller ut av plass kansje.
Blandt ting som mangla va: Solbrillene t mamma, solrbrillene t pappa, solrbrillene mine, staoil pc, et par hundre dollar, og åtte hundre naira. Utifra d me konne se fra overvåkningskamera virka hu litt forfjamsa, og me konkluderte me at hu sansynligvis e narkoman i ein eller aen form. Derfor e d godt mulig hu og har stjåle piller hefra uden at me har merka d. Det så e bra e jo at pillene så ligge her i huse e p-piller, kalsium tabletter og malaria tabletter.

Eg håpe hu tar pillene, får super sterke bein, bler steril og aldri får malaria. Eg håpe og at hu tar på seg solbrillene t mor og går på ei lyktestolpa eller to. Om lefså hu stjal fra prix i tillegg gjern na matforgiftning e d heila nesten verdt d.


lørdag heimkosten og overlevelse av innbrudd/innlåsing feires med besøk av totalt 3 smårollinger, 1 litt større smårolling, 1 konfirmant, og 4 "voksne". Planen va at di tri minste sgo sova over, men det endte me at dette tidligere tomme huset plutseligt huset 10 stykk sovende mennesker. Snakk om ta igjen for tapt tid, eller bruk av husrom.

søndag - gjørr som eg allti jørr på ein søndag.. lang sykkeltur etterfulgt av fotball-seeing. Denne gang va eg heldig nok t å få se det fra stadion og ikkje jennom skjermen. Derimot hadde Huseklepp bestemt seg for at det va bedre å snufla i egne bein enn å laga mål. Oppdal tok og et dårlig valg når an så på at ballen trilte inn bak an i mål. skuffendde 1-1 kamp. Enda ein grunn t at sykling e best - alltid ein tett seier, aldri uavgjort og du trenge kun se di siste 10 minuttene.

så nå e d rett t sengs og lada opp t ein ny, vanlig, kjedelig og tyyyyyypisk uke. Nå har du fått innblikk i mitt hverdagslivv og forstår kansje koffor eg velge å blogga åm bakterier, nysing og sykling framfor hverdagen ?

ka jørr du på ein fridag?

Hensikten med sist innlegg va jo å redusera sykkelsnakken, men så kom lørdagen. Og den lørdagen må det bloggas om. Ka gjor eg på lørdag? Jo eg sto opp litt før sju for å spisa verdens stuste frokost, og bøtta ner på kaffi. Å så gjekk eg å la meg igjen.

Sant? Nei, ikkje i d heila tatt! Itte ein gigantisk porsjon havregrøt va det rett på sykkelen og avgårde til stavanger stadion. Der møtte eg resten av like-sinnede galningar. Någen av oss framstår heldigvis oppbegående nok t å få bestilt 4 busser med tilhengere. Disse bussane kjørte oss t Egersund. Me besøkte Egersund, uten planer om å besøka merr en det offentlige toalettet di har der.(og d va kje allverdens å skryta av!). D e sånt folk jørr når di har fri, tror eg. virke jaffal sånn, ettersom me va øve 170 stykk. Tror eg må ta meg fri oftere!

Turen hadde ein hensikt og - hvordan komme seg hjem igjen uten buss ?
tog seie du? niks.
bil? nope, eg e miljøbevisst vettu
Haik? neeei, bler jo som bil det og
helikopter ?! for masse bråk
båt? nei, hadde kje livvest me meg
men sykkel, d hadde eg jo me meg, så då fekk eg vel ta an i brug, å se om d va den eller beinå mine så svikta fust.






BTW: verken sykkelen eller beinå svikta. Selve nordsjøløypå, Egersund-Stavanger, blei unnagjort på under 4 timer. De siste 13 km hjem fra Sandnes gjekk derimot rekord treigt.

sykkel-snakk-renselse

Eg innser at eg snakke og blogge masse om sykling. Objektiv og rettferdig som eg e, så beklage eg dette. Eg innser jo at det ikkje e like spennende for alle lesa om sånt sykkelmas. Men siden eg t tider og e sinnsykt egoistisk, selvsentrert og subjektiv så beklage eg ikkje dette av den grunn av at sykling e heilt fantastisk, og at d ikkje går ann å sei for mange ord om dette.

I frykt for å miste venner og familie ska eg alikavell gjørr ein innsats for å få redusert sykkelsnakket, litt. Eg har komt fram t at den beste måte å jørr d på e å få d heila ud av systemet. Å ein slik sykkel-snakk-renselsesprosess tror eg m jørrs på følgende måte - ved å få ut ALT sykkelrelatert eg har i håve.

Sykkel, sykkelgir, sykkelhjul, sykkelsko, sykkeljakke,sykkelbukse, sykkeldrakt, sykkelshorts, sykkelskotrekk, sykkeltur, sykkelbane, sykkelhjelm, sykkelskjerm, sykkelhjul, sykkeldekk, sykkelbremse, sykkellykt,sykkelramme, sykkelsete, sykkeltrening, trehjulssykkel, racersykkel, terrengsykkel, hybridsykkel, enhjulssykkel, landeveisykkel, sykkelsokker, sykkelkrans, sykkelkrans, sykkelkjetting, sykkelolje, sykkelvask, sykkelspray, sykkelklokke, sykkelkomputer, sykkel DPS, sykkelpunktering, sykkeltur, sykkelspurt, ergometersykkel, treningssykkel, tursykkel, gatesykkel, spinningsykkel, sykkelbutikk, sykkelklubb, sykkellag, sykkelpedaler, sykkel-kombipedaler, sykkelrytter, sykkelreperasjon, sykkelverksted, syklist, konkurranse sykling, sykkel støtdemper, sykkelbrems, skivebrems, sykkelstyre, sykkelklatring, sykkelbabe, sykkeljente, sykkelgutt, sykkelmann, sykkeldame, sykkeldel, sykkelutstyr, sykkelhorn, sykkelsekk,sykkelfelg, sykkelkasett,sykkelnav, sykkelkjedefører,sykkel setepinner, sykkelstyretape,sykkelwire, sykkelveske, sykkeltyv, sykkelpoliti, sykkelkrasj, sykkeltaxi, sykkelpassasjer, sykkelbaggasjebrett, sykkellås. sykkeellykt, sykkelveske, sykkelruller, sykkelruter, sykkelstativ, sykkelkranksett,sykkel-barends, damesykkel, jentesykkel, guttesykkel, voksensykkel, barnesykkel, trehjulssykkel, motorsykkel, el-sykkel,sykkelflaskeholder,
sykkelsetepinneklemme,sykkel-felgbrems, tandemsykkel, sykkelkort, sykkelbilde, sykkelstatue, sykkelvrak. sykkeldronning

Nå føle eg meg tom, sykkeltom og ordtom. Eg lar derfor dette diktet (av Belbert) sette punktum for dagens innlegg.

BELBERT´N FRÅ SALHUSVINSKVETTEN LES EIGNE DIKT

På loftet står ein sykkel,
den har ingen løkt,
men da gjer jo ingenting,
dar oppe e' da mørkt.

Eg har for store støvla,
da kan du sikkert sjå,
dei har eg etter far min,
hans føt var altfor små.

Fatter'n har eit solur
han aldri har fått te,
eg tok da ut i sole
og sia har da gje.

Eg har eit hål i lommo,
da kan du ikkje sjå,
for på plassane eg går på,
har eg ikkje bukse på.

Eg har alltid gått med vottar,
sjølv om eine den e' trong,
for eg har so løgne fingra,
ikkje ein e' lika long.

No skal eg ut å fiska,
men eg har ingen stong,
då e' da jaggu godt
å ha ein robåt so e' long.

harry potter panne - legg

jess, du leste rett. Leggen min ser nå ud som pannen t Harry Potter.
før tur


etter tur

Hvis du syns dette e kult, så kan du få oppskriften av meg.

I) Bruk sykkelen enormt masse
II) Glem å smøre vaieren (t giren)me olja
III) Bruk sykkelen enda mer, og gir flittig

innen någen måneder med dette vil giren mye mulig begynne å "hakka" hos deg og. Ikkje alle girene fungere, kjettingå lage berg-og dalbane lydar, og pedalene begynne å glippa når det bler tongt å trø. videre oppskrift:
IV) når du har giren i ett gir som ikkje fungere, sette du utfor i stor fart og i utfordrende terreng.
V) etter en nedover bakke, kommer alltid en oppoverbakke
VI) du har nå glemt at giren ikkje fungere og trør i vei. Peladene glippe, og du må klikke deg ut av den eine pedalen for å sette ein fot i bakken.
VII) for å holla balansen, legge du litt vekt på foten som ennå henge fast i pedalen.

(d så skjer då e at sykkelen trille farm, og tannhjulå slår inn på baksiden av leggen t foten som e i bakken)

og damdida - harry potter-panne-arr!

fred ut!

årets første fall

Det går relativt finfint me syklingå. Finfint i form av at formen e der og teknikken bedre enn någen gang. Relativt i form av at alt e relativt, og at eg føle meg diskrimert som syklist. Nei, dette e kje nok ein «bilist vs syklist» sak, men heller ein «syklist vs. hest» konflikt.

D finnes to typer skilt i sørmarkå – ridesti-skilt, og tursti-skilt. Ser du feilen her? Ja, nettop! Ingen sykkelsti-skilt!!! Eg tar meg derfor godt tilrette på begge stitypene. På folke-tur-stiene i dag va det masse barnehage-mennesker ude å gjekk. Ikkje bare gjekk di, di kasta matpakker på bakken, og någen av di sto og vanna buskane med gullstråler (som eg svidt slapp onna!). Eg bevegte meg vekk fra barnebakterier og ekskrementer og inn på hestestiene. Tøffere terreng, og kjekke utfordringer, men ikke ekskrementfritt her heller. Store hesteperler prege store deler av stiene. Ikkje bare ser det delikat ud, men det e og utrolig digg å falla i. Falle bler dempa ganske bra, lokten kamuflere svettelokten, og så e d sikkert ein del næring og i det (det finns jo masse rykter om hesteavføring i div. Slankeprod.)

Eg har ellers opplevd årets fuste fall. Eg kjøre oppøve ein bakke, mens eg hørre på Lady Gagas «Pokerface». Eg ska sykla opp ein liten fjellknaus (som eg har sykla øve utallige ganger før), og forhjule stoppe bare mot fjelle, istedfor å trilla oppøve. Ett skikkelig flygefall som resultat av alt for harde dekk. Fekk di nylig pumpa hos Spinn, hos ein nye fyr, som insisterte på at dei sgo verr så harde. I ettermiddag dro eg innom igjen, for å ta ud loft og fekk spørsmålet Koffor har du pompa dei heilt opp?!

Så ud i fra dagens erfaringer kan eg trekka fira konklusjoner:
I)Harde dekk + asfalt = god ide
II)Harde dekk + terreng = ganske tåpelig ide
III)Hørr på sangen «Pokerface» hvis du har planer om å detta
IV) Gjørr fra deg på ein sti uten skilt, så får du og kanskje eget skilt.

Kort oppsumert - D e i modbakke d går oppøve, me mindre du har for harde dekk, og gir som ikkje funke 100%. Om d e tilfelle, så kan ein modbakke enna opp med ein kraftige nedtur.