Monday, August 16, 2010

Gren på nesa

Gjennom sommeren har eg fordypa meg i litteratur. Egentlig sitte eg fordypa i litteratur gjennom heile året, men det meste av det som blir lest, e tvangs-litteratur som MÅ lesast i skulesammenheng. Derfor har det våre herligt å kunne lese ting som ikkje omhandle stein, jordarter, sannsynlighetsmodeller, deformasjon og belastning. Eg har lest mye verdifull litteratur.

Eg har nemlig lest som finns av Pondus, Nemi og Zits. I tillegg har det sneke seg inn ein god del krimbøker. Dette har bare bidratt til å øke mitt intelektuell ytterlige, sånn at eg nå ligge enda ett par hakk høgare oppe enn deg.Kossen kan eg påstå at dette gjør meg intelektuelt overlegen?? Jo, enkelt - eg har nå bedre evner t å løse mysterier (snømenn kan f.eks være solide seriemorder-spor), ein økt innsikt i fotball verden (både i PL, TL og CL) og ikkje minst e ordforrådet mitt blitt enda merr bra'ere enn ditt.

Det einaste eg ikkje forstår e dette eine uttrykket som går igjen i flerne av Jo Nesbø's bøker. "Han/hun/Per/Pål/Espen + verb + adverb og gren på nesa".. "Trude gren på nesa". Javell.. ka faen gjor hu me naså si? Eg forstår ikkje sammenhengen eller meiningen med disse utsagnene. Ka betyr det å grina på nasen?

e d snakk om emo-verbet: å grine/å gråte ?
eller -  e d snakk om ein sånn ein?
I såfall har eg aldri hatt gren på nesa, bare nesten:

 Ein gang i London hadde eg plastikkbukett på nasen
Ein aen gang i London hadde eg øl på nasen

Eg har altså aldri grene på nasen.. men eg har hatt gren i hånden:
Eg gjor det alle luringer som lure på någe som egentlig e någe ein bør veda, jørr. Eg googla. Eg googla "gren på nesa". Det ga meg ingenting - utenom forslag om å endra søket mitt t "greIn på nesa". Så då googla eg "grein på nesa". Eg fekk ikkje mye kunnskap ut av dette heller. Her e någen av sammenhengene dette uttrykket bler brukt :

"Hm, til og med spikerverket grein på nesa"
"Datteren grein på nesa med bare en 1000 ccm."
"I den andre enden av skalaen er jo homoen(husker ikke navnet) som grein på nesa av noen stakkars reker."
"I min familie var det bestemora mi som slanket seg med smake vondt mat, husker hun grein på nesa og spiste cottage cheese"
"- Jeg liker ikke regn, kommenterte Martin mens han grein på nesa og speidet håpefullt etter lettere skylag."

ingen av disse hverdagslige setningene med bruk av uttrykket "grein på nesa" hjalp meg fram t ein forståelse av uttrykket. Eg tenkte derfor at eg måtte finne det i en sammenheng som eg forstår meg på. Det neste søket på google blei derfor "grein på nesa + sykling".
Det gav resultater:
Hansen syklet forbi meg i målområdet etter etappen. Han grein på nesa og holdt seg til skulderen – forståelig nok. Smertene var åpenbare
Men - eg forstår framdeles ikkje ka det betyr.

Eg gjer opp all håp om å utvikle med videre på den litterære siden. Toppen av mitt potensiale e allerede blitt nådd. Eg drar heller ut på sykkelen, og finne meg ein grein t å ha på nasen.. God dag! 

Monday, July 26, 2010

hus-pus-vakt og plikter

Når katten e borte, danser musen på bordet. Når gamlingene reiser på ferie, er datteren husvakt. Og pusvakt. Og vaskedame. Og gartner. hmf... eg vil heller verr ein liten mus. Fuste dag på lenge uten jobbing og sykling på programmet. Det tillot endelig at eg fekk gjort onna dei 4 pliktene eg har lovt å utføre.


1.  klippa plenen; Pga folks følsomhet for støy måtte eg finna ein støyfri måte å slå plenen på. Siden me ikkje har sauer, kaniner eller sauer måtte eg ta saken i egne hender. Eg vurderte å sykla ud t jæren og fanga ei ku, men det e to problemer med den planen. 1: eg ska ha hviledag fra sykkelen i dag. Og, 2: koss sko eg fått med meg sykkelen tbage, når eg har fanga ei ku? Då mååte eg isåfall montert bagasjebrett på sykkelen, og det e jo litt stress. Eg benytta meg t slutt av den gameldags måten, sånn så di gjor før elektristet og sånne ting blei oppfunnet.


 Stress va det, men støyfritt. Eg blei ikkje heilt ferdig, gresspollen-allergien slo til. Eg slo tilbake - eg tok allergitabletter. Bieffekt? Søvninghet..

Bonusen va at eg fekk grønne føtter. Nå sleppe eg å bruke sokker.



2. Og husvask. Eg benytta den ellers så kjedelige husvaktplikten til å bli kvitt sånne ting som foreldrenne mine har, men som eg syns e stygt. Disse

f.eks, prøvde eg å bli kvitt i fjor, men det gjekk ikkje. Mamma e heller ikkje begeistra for de alkohol-fylte husene t far, men har gitt opp å få utrydda landsbyen. Hu har derfor bygd sin egen by.Disse husene har krydder inni seg!
Nå e d dobbelt så mange hus å tørka støv av. typisk. Siden antall glass-hus bare øke, har eg gitt opp å få de utrydda (då miste eg vel all sannsynlighet for å arva ein tiar). Derfor prøvde eg å bli kvitt disse i steden for:
heilt "jysligt"!! E hang de ud på lufting i hagen, og ropte høgt at de kom til å henge der ubeskyttet i mange, mange timer, og at ingen kom til å passe på de. Med min tyveri-erfaring burde disse dyre-restene forsvinne i løpet av få minutter, men når eg skjekka itte femten minutt ....
 ja, då hang de der enda. Og itte ein time e d enda ingen så har rørt de. Kanskje komme det ein tyv i natt?
Nå e planen å la de henge der over natten. Då bler de liksom skikkelig luftet, og reine. kanskje blåse de vekk?

Mens eg vaska oppdaga et nok et symptom på at familien ikkje takle mitt fravær. Fust va det dette med å tvangsgi-vekk ting: (se her om du e glamsk). Nå har far oppdaga at han begynne å bli gammal. han har kjøpt sykkel, så den delen av midtlivskrisen e dekka allerede. Båt, og ny bil har han og. Han har derfor måtte finna på ein ny måte å takla dette på.   Ka gjørr ein snart-femti-år-gammal mann då? Jo, lage etiketter. Bare se...


Eg tror han e redd for å få alsheimers. Eg tvile på at dette forsinke prosessen....


3. Kattesand. "kattesanden må du bytte annenhverdag", sa an far før an reiste. Ok, flott, det fikse eg. Eg har jo rensa marsvinbur før. Eg gjekk ned å skjekka tilstanden i bæsjekassen, og den va heilt avføringsfri. Samme dagen etterpå. Og i dag igjen, heilt avføringsfri. Sikkert fordi katten har vært så mye ute, tenke eg. Godt at naboene har sandkasse. Men så kom eg t å tenke på geoteknikk. Et fag me har hatt på skolen. Der lærte me mye om sand, bla at det e kompressibelt. kattesanden me har e grovkornet, som betyr at med fuktighet vil de groveste kornene havne nederst. Eg begynte å grava i kattedoen, og fant ein god del ekle ting på bunnen av boksen... herlig.. Hadde det ikkje vært for at eg bestod geoteknikk, sko eg tatt faget omigjen, og huska å nevna at denne egenskapen også gjelder for katteavføring i sand. Kanskje eg hadde fått litt bedre karakter enn ein C då..?
Men nå e d reint asså, eg love Pappa!


4. Tømme det gamle pike-rommet:
ja, tenk. mine egne foreldre vil ikkje ha alle di fine tingene mine. Men stygge døde, dyrerester av någen tepper, det MÅ de ha. Eg forstår ingenting. Men, men.. Eg holdt mitt ord og sortere tingene i tre bunker.
bunke 1: "eg vil ikkje ha dette" bunke:
alle hadde ku-dillå, grisedillå, eller sauedillå og kjøpte mange ting til rommet sitt... eg klarte aldri bestemme meg, og endte opp med ku-kjole, grisetøfler, og sauelommebok... den tiden tror eg d e på tide og fjerne alle spor fra

man vokser ikke alltid med alderen

bunke 2: "eg vil ha dette til hybelen min" 
Marianne, har du sjokoladepudding?! (hvis du ikkje ler nå, så har du enten meget dårlig humor, eller så har du hatt ein forferdelig barndom og ikkje fått med deg verdens midtpunkt - Gul-lars)



Knerten og lillebror. Knerten og Marte. Han e den einaste mannen söm alltid e hard as wood... (hoho...)


bunke 3: "dette vil eg ha, men eg har ikkje plass hos meg, så dokk må oppbevare det for meg til eg blir rik, og berømt med egen villa"-bunke.  
 
og nei - eg samle verken på tegneserier eller steiner, eg bare passe på dei.

Minnebøker, og bilder fra tiden eg framdeles va mega kuuuuuul:

Wednesday, June 23, 2010

Eple falt langt fra stammen

Meg å far finns ikkje like. Mor påstår at me har visse likehetstrekk, eg tror det har klikka for den stakkars damen. Bare se så forskjellige me e. Me e som nonstop og gulrøtter - totalt ulike.

sveisen f.eks: eg HAR jo hår..

pappa har bare..pc?

Dessuten bruke han sokker i sandalene... det e nok bare fordi han e fra Askøy. Sånt e sosialt akseptert der (men det e jo det aller meste).

Det finnes jo kanskje någen få likheter og:
 me ser alltid bra ut på bilder



det e ikkje alltid nødvendig å se inn i kamera


god humor - enkelte ting blir aldri gammelt, og forblit morsomt i all evighet

den konstante smilingen og gledesspredningen på bilder

 me e mestre i multitasking

kroppsspråk e minst like viktig som muntlig språk


me e tilpasningsdyktige og går som regel i ett med omgivelsene

 

og ikkje minst - we got style
sist messddsascn ikskje minst : we got style:

Sunday, May 9, 2010

Blame Canada... eller Island

Eg e ikkje død. Bare aske-død. Eg har ingen unnskyldning t koffor eg ikkje har blogga, så eg velge å skylda det på island og asken deres. Alt aent e deiras feil, så de har sikkert ingenting i mot å ta på seg skylden for min bloggmangel i samme slengen. Eg merke me dette at me har komt t ein ny tidsepoke. På 1990-tallet va det inn å skylda på Canada (ja, du fekk vel me deg tiårets mest inflytelsesrike dokumentar aka "South Park the Movie"..?!). I vår tid, nå 2010 e d Island som telle.

Ellers e d lite e nytt her. Eremitt tilværelsen utsettes framdeles for forstyrrelser og intriger i form av tusselusser, edderkopper og katter. Katte"vennen" min snike framdeles rundt og vil inn. Eg har sagt t han at eg ikkje får lov å ha husdyr. Han tror ikkje på meg, og annklage meg for rasisme fordi eg har hund. Eg prøvde å argumentere at hunden min e i askeformat, og at det derfor e lov. Men han syns ikkje at det va et godt argument. For ein katt! Til og med på nattetid luske han runt utenfor, klore på vinduene og mjaue. Når det bler mørkt e d vanskelig ¨å vite om katten e her eller ikkje. For å sleppa å reisa meg opp fra sofaen  har eg derfor begynt å ta bilder av vinduene med jevne mellomrom. På tirdag va det frustrerte fruer på tv, og det likke ikke herr katt. Eg fekk altså verr i fred:

I går derimot, så eg på Saturday Night Live. Dette elske herr katt, og eg fekk då selskap heile kvelden:



Eg bekymra meg når eg flytta ud for at heile heimen sko gå i oppløsning uden meg, og det frykte eg at det har gjort. Før va foreldrene mine veldig "anti-tyv". De hata alle tyver, all kriminalitet blei sett ned på og kriminelle va ikkje velkomne på vår eiendom. Nå derimot, har dette endra seg. Dette ser eg på som ein psykisk reaksjon på mitt fravær. Alle takle sorg ulikt, og mine foreldre takle det med å ønske kriminelle velkommen. Eg va hjemme å klippa plenen sist helg. Ingen va hjemma. Men i hagen fant eg et tydelig spor på mine foreldres "problem". De oppfordre tyvene til å komme å ta ting! Det blåse sånn i hagen vår at det e visse ting (som parasoll) som ikkje egne seg. I stedenfor å selge dette på finn.no, som alle andre normale mennesker, gir de det heller vekk til den som vil stjele det.. Bare se: bevis


så om du e tyv,. kriminell eller bare tenke på å bli det - ta turen innom foreldrenne mine og slå av ein prat. Då bler di nok veldig glae :)

Sunday, April 11, 2010

Eg har flytta ud. Og inn. Fust flytta eg ud fra der eg bodde, og så flytta eg inn her eg bor nå! Det heile skjedde for seks dager siden. Heila rommet blei pakka ner og lasta på tilhenger kl 14:00. Så blei den materialistiske delen av livet mitt transportert  heile 1,3 km og bært inn i nytt hjem. Kl 22:30 var ting og tang pakket ut, og diverse artikler handlet inn. Kl 23:00 var eg klar for å sova. Sengå mi sto på det nye soverommet, sammen med 3 puter. Dynen derimot, den va borte vekk! jaja.. Ingen problem. Bare å kle seg godt det. Heiv på meg ullundertøy, hettegenser, treningsbukse og tre dynetrekk. Lå i fosterstilling og skalv i 8 timar! Ingen god natt. Okay, so what liksom? Dette e kjedelige lesning. Jau, det stemme det, men eg ville bare formidle at dynå e ein av de mest undervurderte einedommene t ein person. Aldri gløm den. Eg offre gledelig et kjeledyr t fordel for dynå.


Kjeledyr ja, det får eg ikkje lov t å ha her. Men det e greit, eg vil ikkje ha kjeledyr. De bare begynne å blø, og så bler di avliva. Spar meg! SÅ med innstilligen om at kjæledyr e unødvendig og teit, flytta eg inn. Eg oppsøkte ingen kjæledyr, men di har oppsøkt meg! Se bare ka eg fant på gangen:
 viste du forresten at skrukketroll, aka, tusseluss, e den eineste kreppsdyrsgruppen son finns i Norge? For ett drittland..

 Blindet av panikk gjore eg det enhver person i min situsjon ville gjort. Eg moste dyret med kosten. Eg begikk mord, kun for å beholde leilgehten min. Tenk å bli kasta ud etter 18 timer pga regelbrudd. Letta øve å ikkje bli tatt i forbrytelsen ble eg nok ein gang oppsøkt av et kjæledyr. Denne fyren:



Han tror at han bor her! Smette innfor dørå før eg rekke å stoppa an. Kaste eg han ud bler han gående rundt leilgehten å se inn vinduene. Og Mjaue. jaja.. synd for han. Eg vil ikkje ha kjærledyr. Jaffal ikkje kjæledyr som e andre sine. Nei! Nei,nei,nei.. nå lyge eg igjen - eg tok faktisk med meg et kjæledyr. Hunden min:

Hu står i vinduskarmen å ser ud på pusekatten. Men klare ikkje skremma katten vekk. Like ubrukelig i askeformat som i levende utgave. Tanja, du Tanja.

Ellers e sesongen i gang. Eksamens-sesongen, vårsesongen, pollen sesongen og ikkje minst sykkel-sesongen.
30 timar i terrenget har eg fått de siste 2-3 ukene, og teknikken sitte godt. Nesten ingen knall og fall. Eg sa nesten..


I går irriterte eg meg øve ein busk som sperra for veien. Eg blei t slutt så forbanna at eg knakk av i to. Skogvokterne gjørr ein pissedårlige jobb syntes eg. Eg vurderte å kjøra hjem å henta sagen t far, men det va litt stress, så det blei me tanken. Eg syntes alikevell at någen andre burde ta med seg ein sag på sykkelen. E jo ikkje någe problem det, bare dett forsiktig og kontrolert. Fem minutter etter at disse tankene starta oppdaga eg fira nydelige mannfolk som sto og kutta greinene av trærne i skogen. Mine bønner ble hørt, og eg blei nesten litt kristen igjen.

Kristenheten min gjekk derimot for øve når eg fekk øye på soldatene i skogen.

Ja, eg tulle kje! Tri, unge guttesoldater sprang ront i skogen og skøyt! Ikkje skøyt de på kaniner og rådyr heller, neida, koffor gjør nytte av seg liksom? De skøyt på kverandre. Eg syntes det va litt ubehagelig at de måtte drive med denne volds-virksomheten i min skog, men siden de var bevæpna, og eg ikkje ein gang hadde pappa sin sag lot eg vær å sei någe. Jo, forretsen, eg ropte "Ikkje skyt meg då!". 
Han lovte å la vær. Og han holdt ord.


Men dagens merkligheter stoppa kje der. Neida. I frykt for å bli skutt sykla eg videre t et aent område i skogen. Der blei eg nesten drept. Eller, eg blei så distrahert at eg nesten døde. Mens eg sykla fekk eg nemlig øye på ein lama. Ja, heilt seriøst. ein LAMA!!!! Ein Lama i min skog! Ei jenta holdt han i bånd. Eg trodde fust eg va så dehydrert og lav på blodsukker at eg så syner. Som å se ein oase i ørkenen, såg eg ein lama i skogen. Men neida, lamaen va ekte. Eg e nesten sikker. Fekk ikkje undersøkt saken nærmere fordi ein trestamme plutselig bestemte seg for å dukka opp. Pang... jepp. Takk for den ditt tre. Eg falt heldigvos mykt, det var godt med mose der. Denne mosen ga meg litt angst. Eg må holla pappa langt vekke fra dette område aånn at han ikkje tvinge meg t å "lufte plenen" her og. Fysj. Godt han kun har hybridsykkel, og holle seg langt unna skogs-sykling. EG må bare passe på at det forblir sånn.