nytt og gammalt, skrot og skatt

På mandag e d lønn. Lønning for meg betyr at handlelisten endres fra hermetisk tunfisk, gulrøtter og firstprice-shampoo (som forresten funke utmerket) til hummer, kaviar og solarium. I tillegg unne eg meg av og t ett ekstra par med sokker.
Denne lønningen betyr derimot at eg bler direkte rik, og formuen min stige me heile 138%. Kor lenge denne positive trenden vare e ein aen sak. Eg gjer det ca 8 timar. Eg ska nemlig kjøpa någe litt dyrt, ca ein måneds-lønn dyrt. Eg ska nemlig kjøba denne:

Glede meg stort t å få hennene mine på denne juvelen! Onna dagens middag blei eg derimot litt bekymra. Mine foreldre sa nemlig någe om at alt levende består av karbon, eller at alt så har karbon e levende. eg e kje heilt sikker, eg hørre bare 73% itte når di snakke. Men eg innrømme at eg frykte at sykkelen e levende, ikkje gått å veda ka an finne på for någe tull..

Eg kjøbe sjeldent sånne dyre ting, med mindre det e absolutt nødvendigt. Strengt tatt e dette innkjøpet kun 99% nødvendig, så i dag har eg fiksa det siste lille for å gjør dette innkjøpet 100% nødvendig. Sykkelboden vår innholle nemlig 6 sykler - kor av 3 e mine. Dette betyr at det begynne å bli ganske trangt i boden, og mine fåresatte (og eigarar av boden) e ikkje særlig begeistra av at enda ein sykkel ska inn der. Min oppgave e derfor å bli kvitt "skrotet" før eg fylle på med merr.
fair enough.

Den eine sykkelen e ein gråe terrengsykkel, trek, selvfølgelig. Eg bruge an nesten daglig, og har rett og slett forelska meg i denne sykkelen. Utenom i går, då begynte eg nesten og mislika an litt. Rett og slett fordi bremsene hadde bestemt seg for å verr utslitne. Då klarte eg kje heilt å stoppa. Men men, eg tror alle har gått av å krasja litt med trær av og t. Det paste greit nok at di klikka nå i dag for både beinå mine e sure, eg e sure og været e surt. Kuren for sykkel-surhet e ein tur på verksted. Så nå står baby'en på sykkelverkstedet på Hillevåg.

Den andre sykkelen så står i boden e min fuste racer, ein røde trek sl 1200. Meget fin, og ikkje minst - meget stor. Rammen e nemlig på heile 58 cm, 10 cm merr enn d eg egentlig ska ha. Eg blei ronnlurt når eg kjøpte an, så eg kan uten dårlig samvittighet sei t alle - ALDRI bruk ei einaste krona på sykkelshappen på Tananger. Stay away!! Eg fekk lånt vekk sykkelen for helgå, av ein potensiell kjøper. Det begynne å bli plass i boden!!

Den tredje sykkelen e ein grønne terrengsykkel, Trek den og, selvfølgelig. Den har eg hatt siden eg va 12 år. Min fuste terrengsykkel. Den har sykla mange mil, og vært mange steder - bla tri år i Texas og opp lysebotn-bakken. Men itte 8 års hard bruk erklære eg an hermede for død. Time of death - 05.08.09 kl 20:18. Eg slide litt me å bli kvitt monsteret. Igjen e mine foresatte et problem fordi di ikkje villa la meg grava an ner i hagen med gravstein og seremoni. Neida, ikkje aktuelt, det ødelegge jo plenen. Det ska eg bruka som argument når d ein gang bler deiras tur. Så tenkte eg at eg konne gje ann vekk i gave, men innså at det ikkje akkorat vile skape glede for andre enn meg sjøl. Rammen e nemlig delvis rusten, bremsene utslitt, wire'en har røke, kransen e lause, dekkene og slangene råtne, bakhjulee poffa og i tillegg e sykkelen låst. Eg finne ikkje nøkkelen, og eg fekk ikkje t å kutta øve låsen med verken kjøkkenkniv, øks eller tang. Eg tenkte derfor at d e på tide å se på tyveriene her i område som en mulighet, og ikkje et problem. Sykkelen min står derfor taktisk plassert sånn:


ja, du kan få an!!!

Dette e d eg kalle nødvendig innkjøp. Fuste prioritering. Mat og sånne greier komme som nr 3. Eg mangle jo enda masse nødvendigheter - pulsklokka (greit å sjekka at hjerta itte ein har dotte eller krasja me trær), sykkelkomputer, sykkelbriller (fordi d ikkje allti e liga kos me fluer og sorpa i aua) og ikkje minst GPS sånn at eg finne veien hjem igjen.