Herligt byliv

Eg bor i byen. Knappe 2 km fra sentrum. Alikevell e eg nesten aldri der.Eg unngår stedet for harde livet. Eg frykte den store byen, overfullt av mennesker, duer, måker, barnevogner og lokkebutikker. Men etter å ha unngått stedet i ca et halvt år, måtte eg innse at eg ikkje lenger kunne komme utenom det. Eg måtte nemlig t nese-mannen, og han har selvfølgeligt slått seg ner MIDT i byen. Dessuten trengte øynene mine litt hjelp, og linse-mannen hørre og selvsagt t midt i byen.

Eg frykte byen. Ikkje nok med at d kryr d av mennesker (og derfor masse, masse, MASSE bakterier og døde hudceller), men i tillegg e d så lett å bli påvirka av disse medmenneskene. For å minna meg sjøl på at eg ikkje e ein av di (di=det typiske bymennesket med masse bæreposer med unyttige ting i ei hånd, horn med ost og skinke i den andre, og telefon med hands-free)unngjekk eg å tilpassa meg mengden. Eg pynta meg derfor på min egen måte:

Me hette kan ein unngå ein del smittsomme bakterier. Eg tok i tillegg hensyn t at d konne komma t å regna i dag:

fekk paraplyen av mor-designa for meg! Men nå lure eg på om d ikkje staves "dyslexics" og ikkje sånn så d står på paraplyen.. eller va d meiningen d??

Eg gjekk t byen. Kan jo kje ta buss - fysj. Tok kun 12 min inn t sentrum, og eg kjente luften bli mindre og mindre frisk jo nærmare eg komm dette eksos-hålet. Fokusert som eg e gjekk eg direkte t øre-nese- og halsmannen, og dro på meg hettå før eg gjekk inn. Tenkte at hettå vil skåna meg for någen av disse bakteriene så sverme ront i den begrensende luftemengden der inne. Inne sto ein by-mann og hosta opp eksosen som har hopa seg opp i longane hans. Angre på at eg ikkje tok med munn-bind, eg bler garantert sjuke nå. Tusen takk by-mann. Nasenmannen meinte forresten at d ikkje va någe gale me meg, og for å verr sikker dyppa an bomull i någe ille-luktende vatn og stapte opp i nasen på mg før an sende meg ud igjen i det bakteriefylte venterommet. Fekk itte 10 min komma inn igjen for å få ut bomullen. konklusjon av neseundersøkelse: Skjev "neseskillevegg" og nesemuslinger som bør fikses på. Hurra!

Videre gjekk turen t skagen optikk. Der fant di linsene mine, og eg fekk nesten litt tro på menskeenheten igjen. Det gjekk liksom så fort og effektivt. Det finns enda flinke folk. Så skjedde d som ikkje skulle skje, men som selvfølgelig måtte skje. Den eks-flinke (eg trodde hu va flinke, men d viste seg eg tok feil = eks-flink) damå bestemte seg for å bruga mine linser t å testa tyngdekraften. Den fungerte enda den, og linsene fauk på golvet. Så då blei d litt venting og ompakking før eg fekk linsene og jekk mot døra. Men neida, eg fekk kje lovt å gå. De sgo ha pengar og. Å eg så trodde d va vanligt å betala før ein fekk komma inn. Men jada, d va verdt ein tusenlapp for å sleppa ud igjen t den semi-frisk loften.
Når eg kom hjem å tok på meg linsene oppdaga eg et brunt aua som eg så fint lide med. Eg brokte d andre aua for å lesa på boksen: Merethe Hansen, sto d der. Jaha.. sjakk trekk. eg har høyre linse uten farge og med korrekt styrke, og venstre linse uten styrke men med farge. Heil fest, nå må eg t byen igjen snart.

Takk t alle så e på sommarferietur, og sørga for at d blei et par tusen mindre trangt i byen. Anti-takk t sandvolleyen så lokke di resterende, ikke-reisende, menneskene inn t byen og t korpsene som frista meg t å dra hjem å finna trompeten min.


Og i tilfelle du lure på ka eg jor når eg kom hjem så kan eg informera om at eg tok sykkelen og sykla så langt fra byen eg konne. Eg fåretrekke heilt klart kångler, pinner, røtter, trær, kaniner, sauer, hester, honner og rådyr framfor mennesker, biler og lyktestolper. Eg fekk til og med sett to stykk æsil (for di så vett ka d e, ), hester, kaniner/harer, fogler (ikkje byfogler-måker og duer) og kuer (nei d hette ikkje kyr!!). D e møye bere å se på bylivet fra skogen, enn å se på skogen fra byen.