Sunday, April 11, 2010

Eg har flytta ud. Og inn. Fust flytta eg ud fra der eg bodde, og så flytta eg inn her eg bor nå! Det heile skjedde for seks dager siden. Heila rommet blei pakka ner og lasta på tilhenger kl 14:00. Så blei den materialistiske delen av livet mitt transportert  heile 1,3 km og bært inn i nytt hjem. Kl 22:30 var ting og tang pakket ut, og diverse artikler handlet inn. Kl 23:00 var eg klar for å sova. Sengå mi sto på det nye soverommet, sammen med 3 puter. Dynen derimot, den va borte vekk! jaja.. Ingen problem. Bare å kle seg godt det. Heiv på meg ullundertøy, hettegenser, treningsbukse og tre dynetrekk. Lå i fosterstilling og skalv i 8 timar! Ingen god natt. Okay, so what liksom? Dette e kjedelige lesning. Jau, det stemme det, men eg ville bare formidle at dynå e ein av de mest undervurderte einedommene t ein person. Aldri gløm den. Eg offre gledelig et kjeledyr t fordel for dynå.


Kjeledyr ja, det får eg ikkje lov t å ha her. Men det e greit, eg vil ikkje ha kjeledyr. De bare begynne å blø, og så bler di avliva. Spar meg! SÅ med innstilligen om at kjæledyr e unødvendig og teit, flytta eg inn. Eg oppsøkte ingen kjæledyr, men di har oppsøkt meg! Se bare ka eg fant på gangen:
 viste du forresten at skrukketroll, aka, tusseluss, e den eineste kreppsdyrsgruppen son finns i Norge? For ett drittland..

 Blindet av panikk gjore eg det enhver person i min situsjon ville gjort. Eg moste dyret med kosten. Eg begikk mord, kun for å beholde leilgehten min. Tenk å bli kasta ud etter 18 timer pga regelbrudd. Letta øve å ikkje bli tatt i forbrytelsen ble eg nok ein gang oppsøkt av et kjæledyr. Denne fyren:



Han tror at han bor her! Smette innfor dørå før eg rekke å stoppa an. Kaste eg han ud bler han gående rundt leilgehten å se inn vinduene. Og Mjaue. jaja.. synd for han. Eg vil ikkje ha kjærledyr. Jaffal ikkje kjæledyr som e andre sine. Nei! Nei,nei,nei.. nå lyge eg igjen - eg tok faktisk med meg et kjæledyr. Hunden min:

Hu står i vinduskarmen å ser ud på pusekatten. Men klare ikkje skremma katten vekk. Like ubrukelig i askeformat som i levende utgave. Tanja, du Tanja.

Ellers e sesongen i gang. Eksamens-sesongen, vårsesongen, pollen sesongen og ikkje minst sykkel-sesongen.
30 timar i terrenget har eg fått de siste 2-3 ukene, og teknikken sitte godt. Nesten ingen knall og fall. Eg sa nesten..


I går irriterte eg meg øve ein busk som sperra for veien. Eg blei t slutt så forbanna at eg knakk av i to. Skogvokterne gjørr ein pissedårlige jobb syntes eg. Eg vurderte å kjøra hjem å henta sagen t far, men det va litt stress, så det blei me tanken. Eg syntes alikevell at någen andre burde ta med seg ein sag på sykkelen. E jo ikkje någe problem det, bare dett forsiktig og kontrolert. Fem minutter etter at disse tankene starta oppdaga eg fira nydelige mannfolk som sto og kutta greinene av trærne i skogen. Mine bønner ble hørt, og eg blei nesten litt kristen igjen.

Kristenheten min gjekk derimot for øve når eg fekk øye på soldatene i skogen.

Ja, eg tulle kje! Tri, unge guttesoldater sprang ront i skogen og skøyt! Ikkje skøyt de på kaniner og rådyr heller, neida, koffor gjør nytte av seg liksom? De skøyt på kverandre. Eg syntes det va litt ubehagelig at de måtte drive med denne volds-virksomheten i min skog, men siden de var bevæpna, og eg ikkje ein gang hadde pappa sin sag lot eg vær å sei någe. Jo, forretsen, eg ropte "Ikkje skyt meg då!". 
Han lovte å la vær. Og han holdt ord.


Men dagens merkligheter stoppa kje der. Neida. I frykt for å bli skutt sykla eg videre t et aent område i skogen. Der blei eg nesten drept. Eller, eg blei så distrahert at eg nesten døde. Mens eg sykla fekk eg nemlig øye på ein lama. Ja, heilt seriøst. ein LAMA!!!! Ein Lama i min skog! Ei jenta holdt han i bånd. Eg trodde fust eg va så dehydrert og lav på blodsukker at eg så syner. Som å se ein oase i ørkenen, såg eg ein lama i skogen. Men neida, lamaen va ekte. Eg e nesten sikker. Fekk ikkje undersøkt saken nærmere fordi ein trestamme plutselig bestemte seg for å dukka opp. Pang... jepp. Takk for den ditt tre. Eg falt heldigvos mykt, det var godt med mose der. Denne mosen ga meg litt angst. Eg må holla pappa langt vekke fra dette område aånn at han ikkje tvinge meg t å "lufte plenen" her og. Fysj. Godt han kun har hybridsykkel, og holle seg langt unna skogs-sykling. EG må bare passe på at det forblir sånn.

Friday, April 2, 2010

øknomi, truser, brød og sånt

Eg har påskeferie!!
Eg har hatt fri, til og med når andre må jobba. Det e ein heilt sinnsykt, ubeskrivelig herlig følelse. Så ka finne ein på når ein ikkje MÅ gjørr oppgaver og øve til eksamen? Jo, då reise ein t London. Men det visste du vel. Eg sendte jo mail t deg og informerte deg. Det har seg nemlig sånn at mens eg lå hjemma i sengå mi å sov, reiste ein aen del av meg t London. Kanskje det va sjelen min, eg ane ikkje. Men någen va det jaffal, og dene någen'en sendte mail t alle i mail-listen min:

hvis du e heilt jøk - klikk på bildet for å jørr d større og leselig. 

Anyways.. eg kom meg hjem t slutt. Ikkje takket være deg.. du trodde jo kje på mailen min ein gang. Takk for det! Vel hjemme igjen hadde eg litt peng t overs siden to av alle 689 som mottok mailen va smarte nok t å innse at dette va ein ekte mail.  Derfor tok eg ein tur innom butikken for å tilfredsstille ett akutt kjøpebehov. Mat trengte eg ikkje, va i gronnen mett, og det einaste denne matbutikken solgte som ikkje va mat eller lesestoff va dette:

bare se kor fine hu e.. kem vil vel kje se sånn ud??
 Så jo, eg kjøpte meg sånne så hu har. Skuffende nok blei eg ikkje liga fine. Likt undertøy riktignok, men hennes fine bein og rumpe fekk eg ikkje med på kjøpet. Dårligt. Der gjekk heile påsken i dass, og eg va i grunn ganske sikker på at dette va starten på ett langt opphold av depresjon. Men. Men,men ,men!! så snudde det heila om. Rett før eg traff bunn. Eg lå deprimert og glodde på tv-skjermen, og så dukka truse-damå opp. Eg blei heilt knust, traumatisert og enda mer deprimert. Men så kom det ein stemme som sa: Om du ikke blir fornøyd, får du pengene tilbake. Ha! der va eg redda. Eg sprang rett tbage t butikken, dro ner bokså og forlangte å få nye. De tok godt i mot meg, og eg trodde det gjekk veien. Heilt t eg befant meg i armene t ein vekter, som med makt bar meg ud av butikken. hmf.. Eg fekk altså ikkje ett øre igjen. Men bare vent, dette e ikkje over enda.

Eg ska ha pengene t bake for trusene mine! Eg ska flytta ud snart, og må spara peng sånn at eg ikkje sulte ihjel. Denne sparingå innebære ikkje tbagebytting av truser, nei, det går lengre enn det! Eg må og finna ein brød-løsning. Eg foretrekke sånne brød:
 De koste desverre litt merr enn aent brød. I tillegg spise eg kunn billemann-delen. (billemann e bunndelen av brødet, for di brødhåvene så ikkje viste det. Bollemann e toppdelen, men det må du vel ha visst?!)
. Itte någen dager ser innholdet i påsen sånn ud:


 Og dette havne vanligvis i munnen på resten av familien, eller i bosset. Bollemann smake ikkje godt, heilt sant! For å løsa dette problemet tenkte eg fust å finna meg ein type som kun like bollemann. Men så kom eg på at eg ikkje vil ha et forhold med bollemannspisere. Toppdelen e jo ekkel, og eg vil ikkje ha mann med dårlig smak. Derfor sendte eg heller ein mail t polarbrød-menneskene, i håp om at de vil ta til fornuft:

Hei.
Jeg har blitt veldig glad i deres produkter - polarbrød. Jeg fortrekker typen "Polarkraft - extreme", men jeg liker kun bunndelen (herav referert til som billemann). Dette fører til at bollemennene blir liggende igjen, og blir til slutt kastet i bosset. DVS at jeg kun kan spise 50% av det jeg betaler for. Som dere smarte mennesker sikkert forstår er ikke dette særlig øknomisk. Om dere driter i øknomomien min kan jeg vel også nevne at det ikke er særlig miljøvennlig. Tenk på alt som blir kastet i løpet av et år! Jeg kjøper ca en slik pose i uka, dvs 6 bollemenn i bosset per uke - eller 312 i løpet av et år. Med mine 21 år betyr det totalt 6552 kastet bollemenn! Det er jo skikkelig synd, for det finnes sikkert mennesker med dårlig nok smak til å spise disse. Derfor har jeg funnet en løsning vi alle kan leve med, og ber dere vurdere forslaget mitt. Jeg ber dere herved om å produsere egne billemann og bollemenn-poser. En pose med 12 bunner, og en annen pose med 12 topper. På forhånd, Takk.
MVH - polarbrødfan nr 1. Marte Haga

Då e d bare å venta i spenning. Dette bare må bli bra.