Friday, August 21, 2009

oppdater oppdatatt opptatt

jaddå! i know!! d har gått bittelitt for lang tid siden sist eg har skreve, men eg har ein sinnsykt goe gronn. Tri goe grunner faktisk. Men fordi eg har slutta (fra og med nå) og bruga dårlige unnskyldningar ska eg la vær å skylda på at eg har hatt d enormt travelt med skolearbeid (d hette vel faktisk egentligt universitetsarbeid, skolearbeid e nå på et nivå LANGT under meg). Eg ska og la vær å skylda på hodeverket eg har hatt siden eg blei påkjørt av bil for 5 dager siden. Den einaste solide grunnen eg har for at eg ikkje har blogga e at eg har fått ny PC (ja, ein skikkelige pc som ikkje oppføre seg som ein tørketrommel, nå sleppe eg ble forvirra) og då klarte eg ikke komma på brukernavnet mitt t blogspot. Passordet har eg ikkje glemt, men det hjelpe jo lite å huska d når blogspot kun erstatte glemte passord og ikkje glemte brukernavn. Men så kom eg på det, so here i am

Alt e som før, eg e forrvira. Universitetet e forrvirranes. Ikkje bare e bygningane mange og svære og forvirrandes i seg sjøl, men me får og blanna budskap om koss me ska te oss som studentar. Ka snakke eg om nå?? Jo, fadderugå. Drikking, festing, drikking, musikk, drikking, grilling og nevnte me drikkingg? Jo merr dridas jo bedre. Å eg så trodde me endelig va komt øve dette stadiet. Va d ke derfor me va russ? Visste du forresten at man ikkje bruke tall i matten lengre?? skummel utvikling syns eg. Ikkje nok me at di har fjerna nesten alle tallene, di har toppa heila sjiden me å innføra imaginære tall. Eg grue meg t di jørr d sama med språket. Imaginære bokstaver. Syns eg har opplevd nok imaginære bokstaver som dyslektikker. EG trenge kje flerne.

Men tabge t denne fantastiske fadderugå ja. Eg har masse å jørr, men siden alle (alle ja, inkluderte ordføraren, rektor og ikkje minst - siri kalvik) seie at d sosiale e så viktigt tenkte eg at di kanskje hadde ett poeng. Der tok eg selvfølgelig feil. Andre folk har sjeldent gode forslag. Eg holdt ut i to timar den fuste dagen, og det fust og framst pga gratis drops fra ulike stands. De va goe, di. Itte to timar me drops-spising skyndta eg meg vekk fra alkohol-hysteriet, og fant fram sykkelen min. Seks mil på landeveien slår fulle og skulende mannfolk, anytime.

På onsdag tenkte eg at eg sko verrme på någe faddertull, men siden d va speed-dating som sto på programme snudde eg i dørå. Ein ting e jo at di oppfordre t drikking, men speed? d e jo kje lovligt ein gang. Eg dro derfor me meg ei i klassen og satte kursen mot treningssenteret på sis. Det sko nemlig verr spinningtime der om ein time. Eg fylte ud skjema, og va klar t å bøtta ud 1800,- kr for ett år med trening (ein goe pris, i grunn), men d fekk eg kje lovt t, fordi eg ikkje hadde betalt semesteravgift. Eg måtte derfor betale 60,- for drop-in time. Eg sørga derfor å bruka tiå godt. Eg kjørte på med 60 kg i knebøy og mark, og 85 i beinpress (ja, d e masse t å verr meg!) før eg gjekk ner t spinningsalen. Men i spinningsaleen va d ingen. Eg tenkte då at den einaste løysningå va å kjefta på hu i resepsjonen og forlanga 66 kg tbage (eg tar 6% i renter per time!). Men eg fekk ingen penger tbage, men beskj om å læra meg å lesa. Eg hadde vist bomma me ein time. Eg fekk t slutt vert me på spinning, og 60 kr for 3 timer trening føltes ikkje liga gale som 60 kr for ein time. Kanskje eg bør bli økonom.

Eg fekk streng beskje om at eg burde verr me på minst EIN ting før eg kunne sei at eg ikkje likte det. Greit nok, eg sko verr me ud. Torsdagskveld dro eg derfor på vorspeil på storhaug (som forresten skrives pumpibug på mobil) for å se på at folk drakk og tok kverandre i hendene. Eg stilte opp med oppvaskhansker (fant ikkje sånne eingangsting) og munnbinn. Ikkje søren om eg har tid t grise-influensa. Ikkje nok me at di klådde på kverandre, i tillegg delte di spytt. Og øl. Men og spytt. Fysj.. æsj..

D gjor heller ingenting at eg kje rakk å trena denne dagen for det var så varmt i den leiligheten at eg produserte merr svette enn på spinningtimen. Når klokkå nærma seg 21:30 dro me t byen for å se/hørra Big Bang på folken. Inne på folken va d enda varmare og svetten fossa. D va sikrt derfor golve va så klissete. Enda verre blei d når di galne ungdommane fant fram lightere og veifta som galne ront i loften me di . D burde kje verr lovt. Brannfare deluxe! Varme + flamme + alkohol + bimboer med mange liter parfyme = POOOFF. D toppa seg når han bak meg prøvde tenna på håret mitt, og eg betsemte meg for å dra fra alle drapsfellene. Eg trødde derfor veldig hardt på tærene hans før eg sprang hjem for å dusja av meg alt det farlige - ølsprut, svette, andre sin svette, bakterier, spytt og sikert masse merr. På veien hjem va eg heldig nok t å få gangsår, og endte opp me å gå på sokkelessen.

Eg ska fra nå av vær sosial på min egen måte. Det vil sei me, myself and I. Ein trekløver e alltid sterke. Eg har på følelsen av at eg komme t å få kjempe masse venner dette året.

(bilder av det svette eventet komme når eg får instalert camera-opp"loaderen" på den nye pcn!)

Wednesday, August 12, 2009

Eg har begynt ett heilt nytt liv og livet som eg kjente det e totalt øve. Eg har nemlig gått å bytta status. Ikkje sivilstatus, desverre. Heller ikkje jobb status. Men ein aen status. Eg vett faktisk ikkje ka denne statusen kalles, men den er ihvertfall blitt endret til "student".

For å leve opp t forventningene gjekk eg hen og tømte kontoen dagen før studiestart. Kan jo kje verr student med tusenvis av kroner på kontoen. Dessuten e eg sketisk t å ha masse pengar i banken, for då øke jo formueskatten. Forbaskade politikare! Nå e eg stolt eier av ein Ultimate Karbon Ultegra, og eg har allerede gitt an ein luftetur på 13 km. Denne skatten min e så spesiell at an trenge eg navn, så alle forslag tas i mot, og vurderes. Premie t den så vinne!! Ja, heilt seriøst, du som finne det finaste navne t babe'n min ska få ein sykkel av meg. Eg love.

I dag va d studie-tjuv-start på Uis for oss så har håp om å bli ingeniørar. Me e så spesielle heile gjenen, at me får lovt å begynna ei uga før alle andre. Hurra for det! Dagen begynte med någe eg nesten våge å kalla for treningstur. Bussane t Uis har kje begynt å gå enda, og med min flaks turde eg kje ta sykkel t skolen. Derfor tenkte eg at eg sko gå. Det e jo kje så langt, tar meg maks 5 min å sykla dit. Men det viste seg at d va litt langt alikvell. 45 min tok d meg. Eg va veldig glad for at eg ikkje hadde gidda å pynta meg, for eg svetta så ein gris innen eg va framme. D blei enda verre når enkelte trodde at skille mellom armen og hånden min sykldes selvbruningskremsmisbruk. Sykkelhansker folkens, sykkelhansker. Nå vett jaffal alle kem eg e. Eg bler referert t som "hu der svetta selvbruningskremmisbrukeren".

Men d e greit, eg bler kje leie meg for det. Eg vil heller bli sett på som svett enn tørr. Eg har og gått inn for å kurera navn - og -ansiktsblindheten min i dag. Eg har lært mange navn, og mange ansikter, men sammenhengen mellom di har eg kje heilt forstått enda. Så langt kan eg navn+ansikt på 7 personer. D e jo kje så gale, d e ein goe start. Det burde vært påbudt å gå med di samme klærne den fuste ugå, sånn at eg konne kjent folk igjen. Eg kan f.eks navne på ein med Motorhead t-sjorta, men om han har ein aen tsjorta i mårå så ane eg jo kje kem an e lengre. Eg ska laga navneskilt t alle, då tror eg di bler glad.

Nå når eg har blitt seriøs, alvorspreget og ansvarlig student må eg jo oppføra meg sådan. Eg tenkte derfor eg sko mella meg inn i alle studentorganisasjonane, og selvfølgelig og innen politikken. Eg sitte derfor å ser på "Din neste statsminister" på TV. Det blei det einaste alternativet nå når Paris har funnet BFF'en sin, og derfor ikkje e på skjermen lengre. Jens mot Jensen må jo bare bli minst like dramatisk tenkte eg, men eg tok vist litt feil. De har nemlig blitt skikkelig voksne. Du vett at folk e voksne når de ikkje lengre krangle, men diskutere. I tillegg e d kje heftig diskusjon, det e skikkelig sivil, og roig prat. To personer med ulike meninger, men ingen krangel, ingen roping, ingen fy-fy ord og ingen hevede stemmer. Eller jo, eg tar tbage den siste der. Programleder damå hevde stemmen to gonge. Någen må jo laga litt action siden disse politikarne har bestemt seg for å verr umenskelige.

Eg viste at ting kom t å endra seg. D seie seg sjøl at d kan bli tøft å kombinera skole, jobbing, sykling, politikk, studentorganisasjoner, søvn, TV, venner og familie. Eg må derfor prioritera. Og d e jo lett å se at d ikkje bler tid t venner og familie. Sorry. Men å prioritera e någe eg kan. Nå går eg t sengs med pesimistiske forventinger t framtiden. Politikarne har slutta å krangla, og svette meg har ingen venner. Eg ser virkeligt ingen meining med livet lengre.

Saturday, August 8, 2009

eg har spese myggen

To ganske intensive timar på sykkelen hadde våre ude lenge nok t å få litt preg av sykling på skrotten. Både i form av gjørme, lavt blodsukker, sure lår og antydninger t solskille.


I lommå fant eg to rosinar og ein brakonøkkel, men ingen husnøkkel. Med ein smule påvirkning av angst sprang eg ront huse å leita på potensielle letesteder etter en ekstranøkkel. Men siden me har hatt innbrudd tidligare i sommar, legge me kje ud nøkler lengre. Eg prøvde alle dører og vinduer, men neida - eg hadde låst godt itte meg. Akkorat som eg hadde fått beskje om før mine foreldre dro på ferie. Di hadde våre sykt stolte av meg hadde di sett kor godt låst alt va. Men kanskje ikkje fult så stolte øve den mista nøkkelen. Ikkje konne eg ringa di heller, for mobilen lå og inne i huset.

Eg fant ud at eg sko dra t bage t di mest hompete stiene å se om d mirkalevis lå ein nøkkeln å skinte mot meg. Eg vurderte og å bli kristen, der og då, sånn at eg kunne be om hjelp. Men det gjor eg kje, og d va sikkert derfor eg aldri fant någen nøkkel. Nå e d like før eg blir kristen.

For å jørr d heila verre hadde eg glemt bananen min hjemma, og blodsukkeret bjunte bli ganske så lågt. Eg vurderte sterk å detta i ein blåbærbusk med kjeften åpen. Så kom eg på at d ikkje e så lett å få blåbærflekker av tøyet, så då droppa eg det. Men så fekk eg ein mygg i halsen, så då jekk det jo greit alikavell. Ikkje kan eg påstå at d va ekkelt heller, for eg rakk kje smaka på den lille jævelen. Eg bare håpe at han føyk ner spiserøret og ikkje luftrøret så går t lungene. Litt domt å ha ein mygg susande ront i ei longa. Kan jo verr an stikke hål på någe. Då ende eg opp me ein ponktert longe, og det bare pga ein dom nøkkel.

Eg ga opp itte ein time. Eg dro hjem, fant fram brako-nøkkelen og fant ud at eg sko lirka opp kjellardørå. Det prosjektet ga eg opp itte et kvarter. Då datt nøkkelen nemlig ud av nøkkelhåleet og ner på golvet på andre siå. Eg va ganske klar for å flytta inn i sykkelboden di neste to dagene. Men så fant eg ud av at eg kunne finna ein stige og prøva å se om mine kjære foreldre tilfeldigvis hadde glemt å låsa veranda døren. Någe di sannsynligvis ikkje hadde siden det e di så har lært meg å låsa. Eg bar den syyykt tonge stigen ront huset, men fekk problemer når eg lente an opp mot veggen. Eg fekk an rett i håve, flaks at eg allti bruke hjelm. Hvis ikkje konne det jo gått skikkelig gale.

Eg turde kje be naboene om hjelp, for eg kjefta sånn på di her om dagen når de spelte høg og stygg musikk. Eg prøvde fust å roligt forklara eg sko opp kl 6 for å gå på jobb. Di bare lo av meg, og det hadde neppe någen sammenheng me at eg sto der i verdens stuste t-sjorta og ein south-park boxer. D e sånn eg lige å sova, å d burde di jo respektera! Eg blei ganske forbanna og sa at di jaffal konne spela goe musikk. Itte ein time t me bråk blei eg så sinte at eg åpna takvinduet, stakk ud trompeten min og blåste t eg nesten svimte av. D hjalp ikkje, di skrudde bare opp musikken enda merr. Så d seie seg sjøl at eg ikkje konne be disse folkå om hjelp. tullingar.

T slutt fekk eg tak i ein kamerat av min mor. Han hjalp meg opp med stigen. Eg klatra opp i 2. etg, og veranda døren sto faktisk ulåst! Eg blei veldig sint. D e greit for di å ikkje låsa, men ikkje for meg? Eg fant fram telefonen og sgo t å ringa di å kjefta, men fant ud at d innebar å fortella om den forsvunnede nøkkelen, så då lot eg være.

Nøkkelen min fant eg forresten seinare. Den lå i sykkelboden. Eg hadde gjemt an der sånn at eg ikkje sko mista an på trening. Någen ganger e eg for smart for mitt eget beste.

Nå kjenne eg at det klør någe sykt i halsen. Det kan ikkje verr ein halsbetennelse for det har eg faktisk ikkje tid t. Eg sattse alle to kronene mine på at det bare e myggen så har satt seg fast i halsen et sted. Men for sikkerthets skyld finne eg sengå. Godt mulig det blir mareritt om mygg, myggen, hjemløshet og sult. Om du ikkje hørre fra meg innen ei uga har eg havna på psyken. Diagnosert med personlighetsforstyrrelser, angst og post-traumatisk stress syndrom. Send meg gjerne gaver. Litt Pondus, Nemi eller Donald og ei pæra, så bler alt bra. TTYN - as my bff Paris would say. Ja, eg følle me på nyheter eg og!

Wednesday, August 5, 2009

nytt og gammalt, skrot og skatt

På mandag e d lønn. Lønning for meg betyr at handlelisten endres fra hermetisk tunfisk, gulrøtter og firstprice-shampoo (som forresten funke utmerket) til hummer, kaviar og solarium. I tillegg unne eg meg av og t ett ekstra par med sokker.
Denne lønningen betyr derimot at eg bler direkte rik, og formuen min stige me heile 138%. Kor lenge denne positive trenden vare e ein aen sak. Eg gjer det ca 8 timar. Eg ska nemlig kjøpa någe litt dyrt, ca ein måneds-lønn dyrt. Eg ska nemlig kjøba denne:

Glede meg stort t å få hennene mine på denne juvelen! Onna dagens middag blei eg derimot litt bekymra. Mine foreldre sa nemlig någe om at alt levende består av karbon, eller at alt så har karbon e levende. eg e kje heilt sikker, eg hørre bare 73% itte når di snakke. Men eg innrømme at eg frykte at sykkelen e levende, ikkje gått å veda ka an finne på for någe tull..

Eg kjøbe sjeldent sånne dyre ting, med mindre det e absolutt nødvendigt. Strengt tatt e dette innkjøpet kun 99% nødvendig, så i dag har eg fiksa det siste lille for å gjør dette innkjøpet 100% nødvendig. Sykkelboden vår innholle nemlig 6 sykler - kor av 3 e mine. Dette betyr at det begynne å bli ganske trangt i boden, og mine fåresatte (og eigarar av boden) e ikkje særlig begeistra av at enda ein sykkel ska inn der. Min oppgave e derfor å bli kvitt "skrotet" før eg fylle på med merr.
fair enough.

Den eine sykkelen e ein gråe terrengsykkel, trek, selvfølgelig. Eg bruge an nesten daglig, og har rett og slett forelska meg i denne sykkelen. Utenom i går, då begynte eg nesten og mislika an litt. Rett og slett fordi bremsene hadde bestemt seg for å verr utslitne. Då klarte eg kje heilt å stoppa. Men men, eg tror alle har gått av å krasja litt med trær av og t. Det paste greit nok at di klikka nå i dag for både beinå mine e sure, eg e sure og været e surt. Kuren for sykkel-surhet e ein tur på verksted. Så nå står baby'en på sykkelverkstedet på Hillevåg.

Den andre sykkelen så står i boden e min fuste racer, ein røde trek sl 1200. Meget fin, og ikkje minst - meget stor. Rammen e nemlig på heile 58 cm, 10 cm merr enn d eg egentlig ska ha. Eg blei ronnlurt når eg kjøpte an, så eg kan uten dårlig samvittighet sei t alle - ALDRI bruk ei einaste krona på sykkelshappen på Tananger. Stay away!! Eg fekk lånt vekk sykkelen for helgå, av ein potensiell kjøper. Det begynne å bli plass i boden!!

Den tredje sykkelen e ein grønne terrengsykkel, Trek den og, selvfølgelig. Den har eg hatt siden eg va 12 år. Min fuste terrengsykkel. Den har sykla mange mil, og vært mange steder - bla tri år i Texas og opp lysebotn-bakken. Men itte 8 års hard bruk erklære eg an hermede for død. Time of death - 05.08.09 kl 20:18. Eg slide litt me å bli kvitt monsteret. Igjen e mine foresatte et problem fordi di ikkje villa la meg grava an ner i hagen med gravstein og seremoni. Neida, ikkje aktuelt, det ødelegge jo plenen. Det ska eg bruka som argument når d ein gang bler deiras tur. Så tenkte eg at eg konne gje ann vekk i gave, men innså at det ikkje akkorat vile skape glede for andre enn meg sjøl. Rammen e nemlig delvis rusten, bremsene utslitt, wire'en har røke, kransen e lause, dekkene og slangene råtne, bakhjulee poffa og i tillegg e sykkelen låst. Eg finne ikkje nøkkelen, og eg fekk ikkje t å kutta øve låsen med verken kjøkkenkniv, øks eller tang. Eg tenkte derfor at d e på tide å se på tyveriene her i område som en mulighet, og ikkje et problem. Sykkelen min står derfor taktisk plassert sånn:


ja, du kan få an!!!

Dette e d eg kalle nødvendig innkjøp. Fuste prioritering. Mat og sånne greier komme som nr 3. Eg mangle jo enda masse nødvendigheter - pulsklokka (greit å sjekka at hjerta itte ein har dotte eller krasja me trær), sykkelkomputer, sykkelbriller (fordi d ikkje allti e liga kos me fluer og sorpa i aua) og ikkje minst GPS sånn at eg finne veien hjem igjen.