Saturday, June 27, 2009

music for the ears, music for the soul

Eg har jort någe eg ikkje vanligvis jørr - eg har våre på konsert! Eg e som regel skeptisk og negativt innstilt t ting så har me store folkemengder, utgifter og bråk å jørr. Men siden eg fekk gå gratis og siden dette tok sted utendørs i nature lot eg d gå for denne gang. Siden eg visste dette ville ble ein opplevelse som ikkje e heilt t min standard, fekk eg skvist inn ein sykkeløkt fuste!

Det åbna greit, me litt rogalandsmusikk fra bla leif og kompissane og busserulls. Så gjekk d ein time me bråk i form av svensk suppe-popp, engelsk sviske musikk og regn-sanger a la its raining menn og Im singing in the rain. Jaujau..interesant at 90 minutt kan gå så treigt. Hadde d kje våre for solå hadde eg gått hjem i hagen og gravd meg et hull t Kina.

Siden d va festival og siden eg sjelden går på sånn tenkte eg å utnytta d t d fulleste. Eg jekk derfor t innkjøb av skikkelig festivalmat. Skeia skikkeligt ud med
dampede blåskjell og iste. Eg unna meg t og me dessert - kaffi og moreller. God mad, dårlig musikk. Greit nok d, kan jo kje kreva for masse.

Så tok Rick Astley scenen. Aldri hørt om an, og aldri hørt någe fra an. Sgo ønska d konne forblitt sånn. Eg satt å håpte hann sgo jørr som Mira Craig å hoppa av scenen og lanna på bakken. Men neidå, d gadd an kje. Han blei stående der å laga ulyder. Fint for han, synd for øyrene mine. Eg vurderte å klatra opp på scenen og gje an ein dytt, men siden eg nettop hadde kjøpt blåskjell og moreller (ein ypperlig kombinasjon) dropte eg det. Her ser du forresten kor smertefullt stygt d faktisk va:

Denne festivalen varte ein goe stonn, sånn at all den dårlige musikken og sgo få verme. Siden eg e meg uansett om eg e hjemma eller ude nekte eg å tilpassa vanene mine. Det betyr at inntaket av kaffi, vann og Pepsi Max va liga høyt så normalt. Bonusen me disse drikkevanene mine va at eg fekk undersøkt ein aen del av festivalen - do-vognane. Dei rista og jynga ein go del, og eg frykta ein stund for at vogna sko tilta øve. Eg va jo på musikk-festivval og nå gjekk eg ein musiker-verdi død i møte. Dø på do som Elvis, kongen. Men vognå tilta aldri øve, og eg overlevde heile sjiden.
(ja, eg ser at brug av sjid isje va hheldigt her..men eg e heller ikkje ein heldige person)

Neste gong sga eg verr forberedt. For d fusta sga d kunn verr goe musikk. For d andra sga eg ha me større bag sånn at eg tjene enda merr en eg jor på di tri tomflaskene eg tok me meg. Og for det tredje sga eg gå t innkjøb av ein sånn-ein, så kan eg joina guttane me urinalen.

intresert - merr info her: http://www.pulpconnection.net/2009/02/gogirl-lets-women-pee-standing-up/
Tror d kan ble et bra sjekketriks, eller?

4 comments:

Unknown said...

Medleyen var no verre enn Rick. Vi som overlevde 80 tallet husker de grusomme sviskene hans. Og det beste var - de var ikke blitt verre. Men den der medley'en var en absurd ide'. 90 minutter! Og så ikke engang et forsøk på å komme i Guiness rekordbok. Jeg er sikker på de kunne satt rekord i verdens mest smaksløse medley. Kanskje neste år?

Anonymous said...

E inne å lese eg:) og må få sei at
eg drar godt på smilebåndet;)Sjelden
eg og komme meg på konsert. Sisit va Opeth. Nogen syns det e bråg (metal),
men syns d e kult. Kanskje blir d kaizers i Fredrikstad om ein mnd:)
Bare fortsetta å blogga;)

Terje!

blogg om alt og ikkeno said...
This comment has been removed by the author.
Geir said...

Kul blogg. Håper du oppdaterer ofte.