Nytt år – nye muligheter?

«Nytt år, nye muligheter» sies det. Har aldri helt forstått dette ordtaket. Jojo, jeg forstår jo at det er et nytt år, og at enkelte ser på dette som en mulighet til å forandre seg, men det dukker vel ikke på magisk vis opp nye muligheter og tilbud bare fordi det er ett nytt år. Disse nye mulighetene må en selv skaffe, og jobbe for. Slike nyttårs forsett kan en vel egentlig sette seg på hvilke som helst tid av året. Slik som mandags-slankerne f.eks.

«Jippi! Helg, sjokolade, nam, digg. Bare å hive innpå, for på mandag skal jeg slanke meg». Mandagen kommer, mandagsslankeren spiser grove knekkebrød og grønsaker. Mandagen er over, og mandagsslankeren møtes av en tirdag. Full av motivasjon og pågangsmot etter mandagens suksess, gjennomføres også tirsdagen på sunt vis. Mandager og tirsdager er gode venner. Innen onsdag begynner knekkebrødene og smake papp, og kjeven er sliten etter gulrot tygging. Onsdagens fristelser etterfølges av torsdagens fristelser og den stakkars mandagsslankeren lider. Kanskje kan til og med torsdagens deiligheter takles, men så kommer helgen. Fredagen kommer. Fredager og mandager er ikke særlig gode venner, men kan ikke unngå hverandre mer enn 6 dager i uka. Fredagen er begynnelsen på helgen, og for mange betyr det tv-kveld eller fest med mat og drikke. Lørdagen er jo som ale vet, kosens dag, og når mandagsslankeren først har sklidd velfortjent ut i 2 dager kan den jo like godt skli ut den siste dagen før slankingen igjen begynner på mandag.

Nyttårsforsett blir satt hvert år, og de fleste av oss glemmer dem eller gir opp ganske raskt. Jeg mener det er fordi nyttårsforsettene enten er for urealistiske, for strenge eller så er de rett og slett ikke noe vi ønsker sterkt nok til å gjennomføre. Ofte kommer de for brått på. Å skulle stumpe røyken eller å komme i form f.eks. Slike ting skjer ikke over natten. Røykeren må beregene tid for røykstoppen, og ikke forvente å slutte der å da. Den framtidige sprekingen kan heller ikke forvente å komme i toppform etter joggeturer den første uka i Januar.

Vi er noen merkelige skruer hele gjengen. Hele befolkningen. En fast dag i året får over 60% av oss innfall om at vi skal forbedre oss. Noen uker senere, har over halvparten allerede godt tilbake til gamle vaner, og glemt alt om disse forbedringene. Hvorfor skal vi i det hele tatt forbedre oss? Om det er en sak vi vil endre på, men ikke har klart så er dert kanskje en grunn til det. Kanskje er denne lasten vi vil endre på rett og slett en del av oss. En viktig del til og med. Ens beste venner og familie har alt lært deg å kjenne, og vil (om de er virkelige venner!) alltid være der for deg. Om du ikke klarer å slutte å bite deg i leppa vil de neppe snu ryggen til deg. Og om de gjør det så trenger du rett og slett nye venner.

Jeg har som jeg har uttrykt, lite tro på nyttårsforsett, men jeg er jo som alle andre et mennesker. Og mennesker er sære. Derfor har også jeg noen forsett for det nye året (eller uka, måned eller hvor lenge det enn vil vare): Jeg skal b.l.a:

1.ta et valg om hva jeg vil studere
2.begynne på denne videre utdannelse n
3.slutte å bite negler
4.forbedre ordforrådet mitt!