Eg har flytta ud. Og inn. Fust flytta eg ud fra der eg bodde, og så flytta eg inn her eg bor nå! Det heile skjedde for seks dager siden. Heila rommet blei pakka ner og lasta på tilhenger kl 14:00. Så blei den materialistiske delen av livet mitt transportert  heile 1,3 km og bært inn i nytt hjem. Kl 22:30 var ting og tang pakket ut, og diverse artikler handlet inn. Kl 23:00 var eg klar for å sova. Sengå mi sto på det nye soverommet, sammen med 3 puter. Dynen derimot, den va borte vekk! jaja.. Ingen problem. Bare å kle seg godt det. Heiv på meg ullundertøy, hettegenser, treningsbukse og tre dynetrekk. Lå i fosterstilling og skalv i 8 timar! Ingen god natt. Okay, so what liksom? Dette e kjedelige lesning. Jau, det stemme det, men eg ville bare formidle at dynå e ein av de mest undervurderte einedommene t ein person. Aldri gløm den. Eg offre gledelig et kjeledyr t fordel for dynå.


Kjeledyr ja, det får eg ikkje lov t å ha her. Men det e greit, eg vil ikkje ha kjeledyr. De bare begynne å blø, og så bler di avliva. Spar meg! SÅ med innstilligen om at kjæledyr e unødvendig og teit, flytta eg inn. Eg oppsøkte ingen kjæledyr, men di har oppsøkt meg! Se bare ka eg fant på gangen:

 viste du forresten at skrukketroll, aka, tusseluss, e den eineste kreppsdyrsgruppen son finns i Norge? For ett drittland..

 Blindet av panikk gjore eg det enhver person i min situsjon ville gjort. Eg moste dyret med kosten. Eg begikk mord, kun for å beholde leilgehten min. Tenk å bli kasta ud etter 18 timer pga regelbrudd. Letta øve å ikkje bli tatt i forbrytelsen ble eg nok ein gang oppsøkt av et kjæledyr. Denne fyren:



Han tror at han bor her! Smette innfor dørå før eg rekke å stoppa an. Kaste eg han ud bler han gående rundt leilgehten å se inn vinduene. Og Mjaue. jaja.. synd for han. Eg vil ikkje ha kjærledyr. Jaffal ikkje kjæledyr som e andre sine. Nei! Nei,nei,nei.. nå lyge eg igjen - eg tok faktisk med meg et kjæledyr. Hunden min:

Hu står i vinduskarmen å ser ud på pusekatten. Men klare ikkje skremma katten vekk. Like ubrukelig i askeformat som i levende utgave. Tanja, du Tanja.

Ellers e sesongen i gang. Eksamens-sesongen, vårsesongen, pollen sesongen og ikkje minst sykkel-sesongen.
30 timar i terrenget har eg fått de siste 2-3 ukene, og teknikken sitte godt. Nesten ingen knall og fall. Eg sa nesten..

I går irriterte eg meg øve ein busk som sperra for veien. Eg blei t slutt så forbanna at eg knakk av i to. Skogvokterne gjørr ein pissedårlige jobb syntes eg. Eg vurderte å kjøra hjem å henta sagen t far, men det va litt stress, så det blei me tanken. Eg syntes alikevell at någen andre burde ta med seg ein sag på sykkelen. E jo ikkje någe problem det, bare dett forsiktig og kontrolert. Fem minutter etter at disse tankene starta oppdaga eg fira nydelige mannfolk som sto og kutta greinene av trærne i skogen. Mine bønner ble hørt, og eg blei nesten litt kristen igjen.

Kristenheten min gjekk derimot for øve når eg fekk øye på soldatene i skogen.

Ja, eg tulle kje! Tri, unge guttesoldater sprang ront i skogen og skøyt! Ikkje skøyt de på kaniner og rådyr heller, neida, koffor gjør nytte av seg liksom? De skøyt på kverandre. Eg syntes det va litt ubehagelig at de måtte drive med denne volds-virksomheten i min skog, men siden de var bevæpna, og eg ikkje ein gang hadde pappa sin sag lot eg vær å sei någe. Jo, forretsen, eg ropte "Ikkje skyt meg då!". 
Han lovte å la vær. Og han holdt ord.

Men dagens merkligheter stoppa kje der. Neida. I frykt for å bli skutt sykla eg videre t et aent område i skogen. Der blei eg nesten drept. Eller, eg blei så distrahert at eg nesten døde. Mens eg sykla fekk eg nemlig øye på ein lama. Ja, heilt seriøst. ein LAMA!!!! Ein Lama i min skog! Ei jenta holdt han i bånd. Eg trodde fust eg va så dehydrert og lav på blodsukker at eg så syner. Som å se ein oase i ørkenen, såg eg ein lama i skogen. Men neida, lamaen va ekte. Eg e nesten sikker. Fekk ikkje undersøkt saken nærmere fordi ein trestamme plutselig bestemte seg for å dukka opp. Pang... jepp. Takk for den ditt tre. Eg falt heldigvos mykt, det var godt med mose der. Denne mosen ga meg litt angst. Eg må holla pappa langt vekke fra dette område aånn at han ikkje tvinge meg t å "lufte plenen" her og. Fysj. Godt han kun har hybridsykkel, og holle seg langt unna skogs-sykling. EG må bare passe på at det forblir sånn.